Per Holth, Professor i atferdsanalyse, Høgskolen i Oslo og Akershus
Publisert:
1. oktober 2008
Læringsbasert rusbehandling er en empirisk støttet behandlingsmetode som bygger på operante læringsprinsipper. Metoden og pågående forskning med sikte på ytterligere forbedring av behandlingsprosedyrene gir grunnlag for økt optimisme innenfor rusbehandlingen. Sannsynligvis er den største utfordringen nå å sørge for at forskningsbaserte behandlingsformer faktisk tas i bruk.
Norsk nevropsykologis tidlige år var preget av faglige motsetninger, men også av utfordrende oppgaver og inspirerende samarbeid. Fagområdet har vakt stor interesse og fått en økende betydning innenfor psykologisk forskning og praksis.
Hjernen er alltid i forandring. Disse endringsprosessene foregår i tett interaksjon med omgivelsene. Denne evnen til erfaringsbasert forandring er uttrykk for hjernens plastisitet.
Både hjernen og våre kognitive evner endres kontinuerlig gjennom hele livet. I denne artikkelen forsøker forfatterne å forklare hvordan endringer i hjernens oppbygning kan føre til endringer i kognitiv funksjon gjennom å bruke eksempler fra utvikling, aldring og kognitiv trening.
Christian Moltu, Psykologspesialist, Ph.D., Helse Førde og Førsteamanuensis II, Universitetet i Bergen
Marius Veseth, Institutt for klinisk psykologi, UiB
KONTAKT: marius.veseth@gmail.com
Publisert:
1. august 2008
Hvordan kan vi forstå avgjørende overganger i terapiprosessen? Artikkelen drøfter Daniel Sterns forståelse av fastlåst samhandling og endringsskapende samspill med utgangspunkt i Jessica Benjamins intersubjektive teori.
Per-Einar Binder, professor og visedekan for utdanning, spesialist i klinisk psykologi, Psykologisk fakultet, UiB.
Helge Holgersen, Kontakt: helge.holgersen@uni.no
KONTAKT: karina.utvag@gmail.com
Publisert:
1. august 2008
Kan en kasusformulering hjelpe oss å forstå hvordan konkret samhandling i terapirelasjonen gir mulighet for endring? Prosessforskning med bakgrunn i kontroll-mestringsteori tilsier at pasienter endrer seg når de får «prøve ut» terapirelasjonen.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
1. juli 2008
Keiserinne og dronning Elisabeth ble kalt Europas vakreste kvinne. Sisi anstrengte sin magre kropp i den epoken da anorexia nervosa ble definert som en patologisk livsytring. Hun endret anoreksiens fenomenologi til i økende grad å handle om skjønnhetskult og ornamentikk.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
1. april 2008
Helgenen Caterina av Siena (1347–80) døde trettitre år gammel av mangeårig næringsvegring. Hennes praksiser kan forstås som en manipulering av kroppen med en ambisjon om å stige til himmels. Dagens anorektiske praksiser kan forstås som en manipulering av kroppen for å stige i selvvurderingen.
Anna Margrete Flåm, UiT – Norges arktiske universitet, Institutt for psykologi
KONTAKT: anna.m.flam@uit.no
Publisert:
1. april 2008
Psykisk helseteneste er pålagt av styresmakter å byggje opp sterkare forskingskultur og kvalitetssikring. Feltet er utfordra av forskarar som peikar på manglande kunnskap om at og kvifor behandling virkar, og på mangelfulle metodar i behandlingsforsking.
