Vitenskapelig basert kunnskap bør prege valg av behandlingstilnærming. Gjennom systematiske kasusformuleringer kan tilbudet skreddersys for barnet og familien.
Behandling i kollektiv skjer over lang tid. Helseforetakene krever kvalitet og effektivitet. Fire brukerundersøkelser viser at kollektivene forsvarer sin plass i tiltakskjeden.
Odd Arne Tjersland, Professor i psykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: peder.kjos@psykologi.uio.no
Wenke Gulbrandsen
KONTAKT: wenke.gulbrandsen@bun.oslo.kommune.no
Tine Jensen
Svein Mossige
Sissel Reichelt
Publisert:
10. oktober 2006
Ei ung jente har blitt utsatt for seksuelle overgrep fra far. Hun klandrer mor for det som har skjedd og avviser henne. Hvordan kan terapeuten legge til rette for dialog mellom mor og datter?
Jim Aage Nøttestad, Kompetansesenteret for sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri, avdeling Brøset, St. Olavs hospitalPsykologisk institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)
KONTAKT: shelvers@ous-hf.no
Emmanuel Revis
Publisert:
10. oktober 2006
Mennesker med psykisk utviklingshemning er ofte overdrevent og til dels feilaktig medisinert. Denne undersøkelsen tyder på en medikasjonspraksis på grensen til det faglig uforsvarlige.
Svein Eikeseth, professor i psykologi, OsloMet – Storbyuniversitetet
O. Ivar Lovaas
Børge Holden, psykologspesialist
Publisert:
1. juni 2006
The purpose of this article is to discuss the educational, therapeutic, ethical and scientific context within which aversive and restricted procedures should be used and evaluated if indeed they are employed.
Andre kan bli skadelidende hvis klienter anbefales for yrker de ikke egner seg for. Er personlige problemer en fordel eller ulempe for utøvelse av hjelpeyrkene?
Å forstå depriverte barns umodne lek som regresjon og som kommunikasjon kan åpne for nye muligheter i terapi med barn. Betydningen av å møte en regressiv tilstand, i stedet for å tolke den, illustreres gjennom utdrag fra en terapi.
