Jan H. Rosenvinge, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
Erik Larsen, Privat praksis, Oslo
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Kari-Brith Thune- Larsen, Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Oslo
Publisert:
1. september 2004
Klinisk kompetanse er et vanlig honnørord i psykisk helsevern. Det gjenspeiler også krav om kvalitetet og effektivitetet i våre helsetjenester. Men hva betyr egentlig klinisk kompetanse, kan det læres og i så fall hvordan?
Heine Steinkopf, Familiekontoret i Vest-Agder, avd. Kristiansand
KONTAKT: heine.steinkopf@bufetat.no
Publisert:
1. juli 2004
Flere forskere stiller spørsmål ved den biologiske sykdomsmodellen for psykose. De forholder seg i større grad til psykose som et normalpsykologisk fenomen. Forskning viser at modeller rettet mot nettverk og familiearbeid, i tillegg til andre psykososiale tiltak, gir best resultater.
Anne Marie Fosse Teigen, Kirkens Familiekontor, Follo
Publisert:
1. juli 2004
Psykoterapiforskere ber nå terapeuter om å legge teoribrillene til side og justere sin arbeidsmåte etter klientens oppfatning av hva som vil være til hjelp. Hvordan finner vi fram til klientens forandringsteori, og hvilke utfordringer møter vi i en slik arbeidsform?
I Norge har atferdsanalyse en sterk posisjon i behandling av mennesker med utviklingshemming og autisme. Samtidig er det sterke negative holdninger til atferdsanalysen. Hvorfor er det slik, og hva kan gjøres for å endre denne tilnærmingens renommé?
Cecilie Skule, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rusbehandling, medisin og helsefag, Helse Sør-Øst RHF
KONTAKT: skule@helse-sorost.no
Publisert:
1. april 2004
Tilbakefall ved depresjon er ett av vår tids største helseproblemer. Artikkelen be-skriver et kurs som formidler kunnskap om hva som kan forebygge nye episoder. I sine tilbakemeldinger sier deltakerne at de opplever tilbudet som nyttig i forhold til egne problemer. Helsepersonell oppfordres til å holde liknende kurs. Kursmaterialet er lagt ut på en egen hjemmeside.
I hjelpeapparatet tas det ofte for gitt at klienten er heterofil. Den lesbiske klient er unntaket som må forklares og i verste fall forsvares. Klienter fra minioritetsgrupper generelt vil økende grad forvente kunnskap hos terapeuten om sine livsbetingelser.
Det psykologiske bidraget i arbeid med syke barn bør styrkes. Barn med leddgikt kan trenge hjelp i forhold til smerter, angst og etterlevelse av behandling.
