I spesialistoppgaver i klinisk psykologi finner vi gode eksempler på forskning og tjenesteutvikling i en praktisk kontekst. Men ofte ville den metodemessige kvaliteten enkelt kunne forbedres.
Anja Vaskinn, Norsk senter for forskning på mentale lidelser, Oslo universitetssykehus HF; Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
KONTAKT: anja.vaskinn@medisin.uio.no
Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: jens.egeland@siv.no
Geir Høstmark Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Andreas Høstmælingen, fagsjef i Norsk psykologforening
KONTAKT: anhostma@gmail.com
Publisert:
5. november 2010
Ni av ti norske psykologer anvender tester, men det er stor forskjell mellom fagdisiplinene. Yngre psykologer bruker flere tester enn eldre psykologer, mens menn og eldre psykologer i større grad forvisser seg om at metodene er kvalitetssikret.
Finn Skårderud, Regionsenter for Barne- og Ungdomspsykiatri, Helseregion Øst og Sør
KONTAKT: finn@skarderud.no
Publisert:
5. oktober 2010
Arild Nyquist har skrevet følsomme og presise portretter av seg selv som ung mann uten mat, men med sprit og piller. Verden er fæl, og han sulter seg for å hamle opp med den. Stundom føler han at han vinner, mens han andre ganger blir fange av sin strategi. Hans enkle og erfaringsnære språk åpner for bedre forståelse av selvsulten og rusen som eksistensiell kamp.
Andreas Høstmælingen, fagsjef i Norsk psykologforening
KONTAKT: anhostma@gmail.com
Publisert:
5. oktober 2010
Prinsipperklæringen om evidensbasert psykologisk praksis må fortolkes og konkretiseres for å bli et nyttig verktøy i kvalitetssikringen av psykologisk behandling. Denne artikkelen presenterer en klinikers forsøk på å anvende prinsipperklæringen som praksisveileder.
Odd Arne Tjersland, Professor i psykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: peder.kjos@psykologi.uio.no
Wenke Gulbrandsen
KONTAKT: wenke.gulbrandsen@bun.oslo.kommune.no
Publisert:
5. august 2010
Det sentrale spørsmålet i utviklingen av meklingsfeltet har vært hvordan hjelpere kan bidra til at foreldre som skiller lag kan finne frem til gjensidig akseptable løsninger. Det har vært tydelige forskjeller i metodiske tilnærminger, men ulike retninger har nærmet seg hverandre. Tiden er kommet for integrasjon av ideer.
Foreldrenes mulighet for å krenke hverandre må begrenses ved samlivsbrudd. For å komme frem til en omsorgsordning som de sammen kan stå inne for, er det nødvendig å bevare begges verdighet.
Sigmund Elgarøy, psykologspesialist og kontorleder for Finnmarkskontoret i Alternativ til Vold. Medlem at klimautvalget i Psykologforeningen
Petter Aaslestad
Publisert:
5. juli 2010
Første del av 1900-tallets Norge var preget av nasjonsbygging og rasetenkning. Ble samiske pasienter behandlet rasistisk i psykiatrien i denne perioden?
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. mai 2010
Er det grunn til å bekymre seg for cannabisbruk ved psykose- og schizofreniutvikling, eller er det harmløs angstmestring og selvmedisinering? Sammenhengen mellom cannabisbruk og schizofreni gjør at problematikken ikke bør overses i klinisk praksis.
Birgit Valla, psykologspesialist, tidligere leder for Stangehjelpa
KONTAKT: birgit.valla@gmail.com
Publisert:
7. april 2010
Bør brukerne være førende i utformingen av sin egen behandling? Jeg vil svare ja. Brukermedvirkning gir gevinster ikke bare i form av bedre utfall i terapi, men også bedre utnyttelse av ressurser. Det forutsetter imidlertid grundig opplæring av terapeuter, langt over dagens praksis.
