Harald Victor Knutson, Sørlandet Sykehus, Kristiansand
Publisert:
1. oktober 2004
Motoverføring kan forstås som et uønsket og ubehagelig problem, eller tvert om som en uunnværlig del av alle former for terapi. Ved å vektlegge den fenomenologiske siden ledes blikket mot det som er vesentlig, nemlig forståelsen av pasientens indre verden.
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
Pål H. Herlofsen, Oslo Militære Legekontor, Forsvarets Sanitet
Publisert:
1. august 2004
Diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse har utviklet seg langs de samme historiske linjer i DSM- og ICD-systemene. En nærmere gjennomgang av kriteriene i de to systemene avdekker imidlertid iøynefallende ulikheter. Artikkelen drøfter forskningsmessige og kliniske konsekvenser av dette.
Anne Marie Fosse Teigen, Kirkens Familiekontor, Follo
Publisert:
1. juli 2004
Psykoterapiforskere ber nå terapeuter om å legge teoribrillene til side og justere sin arbeidsmåte etter klientens oppfatning av hva som vil være til hjelp. Hvordan finner vi fram til klientens forandringsteori, og hvilke utfordringer møter vi i en slik arbeidsform?
Reidun Hafstad, Institutt for familie- og relasjonsutvikling, Os
Haldor Øvreeide, psykologspesialist i egen praksis, Institutt for familie og relasjonsutvikling
Publisert:
1. juni 2004
Analyser av video-opptak av samspillet mellom omsorgsperson og barn danner utgangspunkt for veiledning og behandling. Terapeuten balanserer mellom å formidle ideer og gi rom for at den andre får reagert på informasjonen.
Knut Rønbeck, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. april 2004
Domstolsbehandling av barnefordelingssaker preges ofte av gjensidige beskyldninger og negativ kritikk. Da svekkes partenes rest av godhet for hverandre, og barna blir skadelidende. Et forsøksprosjekt ble rettet inn mot å bedre foreldres muligheter for samarbeid om felles barn. Prosjektet har inspirert ny lovgivning som trer i kraft 1. april i år.
I hjelpeapparatet tas det ofte for gitt at klienten er heterofil. Den lesbiske klient er unntaket som må forklares og i verste fall forsvares. Klienter fra minioritetsgrupper generelt vil økende grad forvente kunnskap hos terapeuten om sine livsbetingelser.
Esben Esther Pirelli Benestad, Lege, familieterapeut og professor i sexologi ved Universitetet i Agder
Publisert:
1. januar 2004
Mange som har vært behandlet for seksuelle traumer, etterlyser profesjonell hjelp til å etablere seksualitet på egne premisser. Denne artikkelen er den første av to som gir råd til terapeuter som vil gi slik bistand.
