Sakkyndighet engasjerer mange. I kjølvannet av debatten dukker det opp nye forslag til organisering av sakkyndig praksis. Men ikke alt nytt er nødvendigvis en forbedring.
Rasmus Birk, Institut for Kommunikation, Aalborg Universitet
KONTAKT: svendb@hum.aau.dk
Publisert:
5. september 2014
Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?
Olaug S. Lian, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
KONTAKT: olaug.lian@uit.no
Publisert:
5. september 2014
Stadig flere menneskelige karaktertrekk omdefineres til medisinske diagnoser, noe også DSM-5 kan bidra til. Vi trenger derfor forskningsfelt som «diagnosenes sosiologi», som tilbyr et utenfrablikk og åpner for en debatt om utviklingen.
Erling Inge Kvig, Nordlandssykehuset HF, Psykisk helse og rusklinikken, Enhet for nysyke med psykoseUniversitetet i Tromsø
Steinar Nilssen, Helgelandssykehuset, Psykiatrisk senter, Mo i Rana
KONTAKT: eik@nlsh.no
Publisert:
5. september 2014
Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.
Steinar Bøyum, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Publisert:
5. september 2014
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Ole Jacob Madsen, professor i kultur- og samfunnspsykologi, Psykologisk institutt, UiO
Publisert:
5. september 2014
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Anne-Kari Torgalsbøen, professor og spesialist i klinisk psykologi, Psykologisk institutt, UiO
Anja Vaskinn, Norsk senter for forskning på mentale lidelser, Oslo universitetssykehus HF; Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
KONTAKT: anja.vaskinn@medisin.uio.no
Publisert:
5. september 2014
Enkelte psykologer i offentlig psykisk helsevern synes å avvise diagnostisk klassifikasjon. Da bør vi spørre om pasientene får den helsehjelpen de har krav på, og om psykologens praksis er faglig forsvarlig.
Jan Haavik, Institutt for biomedisin, K. G. Jebsen Centre for Research on Neuropsychiatric Disorders, Universitetet i Bergen, og Psykiatrisk divisjon, Haukeland Universitetssykehus.
KONTAKT: Jan.haavik@biomed.uib.no
Publisert:
5. september 2014
Molekylærgenetisk forskning er i sterk vekst og vil prege diskusjonen omkring normalitet, diagnoser og sykdom i fremtidens psykiatri. Aktører i psykiatrifeltet trenger kjennskap til genetikk for å kunne vurdere relevansen av nye funn for egen praksis.
Økte forventninger til jenter om å være flinke, snille og attraktive bidrar til å skape et sinne som mange stumt og straffende vender innover. Dagens diagnosekultur er med på å usynliggjøre omkostningene med en verden som krever mer og mer lydighet.
