Schizofreni er den psykiske lidelsen som koster samfunnet mest. Det bør få konsekvenser for hvordan vi prioriterer ressurser til forskning, forebygging og behandling, skriver psykologiprofessor Bjørn Rishovd Rund.
Jørgen G. Bramness, Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet, Oslo; Institutt for klinisk medisin, UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø
KONTAKT: jobr@fhi.no
Eline Borger Rognli, Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk), Oslo Universitetssykehus
Publisert:
1. desember 2022
Diskusjonen om cannabis som en risikofaktor for schizofreni er langvarig, sammensatt og pågår fortsatt. Her er en oppsummering.
Professor Anne-Kari Torgalsbøen mener schizofrenibegrepet er utdatert, at vedvarende bruk av antipsykotika ikke har hold i forskningslitteraturen, og at personlige ressurser bør fremmes i behandling.
Øystein Helmikstøl, journalist i Psykologtidsskriftet
Publisert:
3. februar 2020
Tilbudet til mennesker med schizofrenilidelse må bli bedre, mener Rådet for psykisk helse. Sammenslutningen av 30 medlemsorganisasjoner mener personer med psykisk uhelse og psykiske lidelser ofte blir diskriminert.
Når vi refererer til psykiske tilstander i motsetning til somatiske, befinner vi oss midt i sinn-kropp-problematikken som har ridd vestlig filosofi i årevis.
Per Bergsholm, Overlege dr. med., Avdeling for akuttpsykiatri, Ullevål, Oslo universitetssykehus
KONTAKT: per.bergsholm@gmail.com
Publisert:
5. august 2015
Diagnostikken av psykoser har hatt en mangslungen utvikling som i praksis har vært til liten nytte og kan ha vært uheldig. Men positive endringer er i gang.
Harald Bækkelund, forsker II, psykologspesialist, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Modum Bad
Publisert:
5. mars 2015
Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får tilpasset behandling. Denne artikkelen gir klinikere en beskrivelse av viktige likheter og forskjeller mellom tilstandene.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. juni 2012
Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.
Psykoselidelser har tradisjonelt vært forklart med biologiske og genetiske faktorer, men i senere tid har fokus på psykosers etiologi blitt flyttet mot miljømessige faktorer. Det er i den forbindelse sett en sterkere relasjon enn tidligere antatt mellom barndomstraumer og utvikling av psykotiske symptomer.
