Professor Anne-Kari Torgalsbøen mener schizofrenibegrepet er utdatert, at vedvarende bruk av antipsykotika ikke har hold i forskningslitteraturen, og at personlige ressurser bør fremmes i behandling.
Øystein Helmikstøl, journalist i Psykologtidsskriftet
Publisert:
3. februar 2020
Tilbudet til mennesker med schizofrenilidelse må bli bedre, mener Rådet for psykisk helse. Sammenslutningen av 30 medlemsorganisasjoner mener personer med psykisk uhelse og psykiske lidelser ofte blir diskriminert.
Når vi refererer til psykiske tilstander i motsetning til somatiske, befinner vi oss midt i sinn-kropp-problematikken som har ridd vestlig filosofi i årevis.
Per Bergsholm, Overlege dr. med., Avdeling for akuttpsykiatri, Ullevål, Oslo universitetssykehus
KONTAKT: per.bergsholm@gmail.com
Publisert:
5. august 2015
Diagnostikken av psykoser har hatt en mangslungen utvikling som i praksis har vært til liten nytte og kan ha vært uheldig. Men positive endringer er i gang.
Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får tilpasset behandling. Denne artikkelen gir klinikere en beskrivelse av viktige likheter og forskjeller mellom tilstandene.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. juni 2012
Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.
Roger Hagen, Psykologisk Institutt, Norges teknisknaturvitenskapelige universitet
Publisert:
5. november 2009
Psykoselidelser har tradisjonelt vært forklart med biologiske og genetiske faktorer, men i senere tid har fokus på psykosers etiologi blitt flyttet mot miljømessige faktorer. Det er i den forbindelse sett en sterkere relasjon enn tidligere antatt mellom barndomstraumer og utvikling av psykotiske symptomer.
Det er fire sentrale forklaringer til at depresjon og psykose er nær forbundet: Depresjon som del av psykoselidelsen, som knyttet til nevroleptikabehandling, som resultat av feildiagnostikk, og som psykologisk reaksjon på livshendelser.
