Harald Bækkelund, forsker II, psykologspesialist, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Modum Bad
Publisert:
5. mars 2015
Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får tilpasset behandling. Denne artikkelen gir klinikere en beskrivelse av viktige likheter og forskjeller mellom tilstandene.
Liss Gøril Anda, Team for tidlig intervensjon og oppdagelse av psykose (TIPS), Stavanger Universitetssykehus
KONTAKT: liss.anda@sus.no
Publisert:
5. desember 2013
Schizofrenibegrepet brukes ofte som metafor i norske medier, urelatert til sykdommen schizofreni. I artikler som omtaler mennesker med schizofreni, er det sjelden innhentet ekspertuttalelser. Dette kan ha betydning for befolkningens forståelse av schizofrenilidelsen.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. juni 2012
Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.
Psykoselidelser har tradisjonelt vært forklart med biologiske og genetiske faktorer, men i senere tid har fokus på psykosers etiologi blitt flyttet mot miljømessige faktorer. Det er i den forbindelse sett en sterkere relasjon enn tidligere antatt mellom barndomstraumer og utvikling av psykotiske symptomer.
Substance misuse in people with serious mental disorders has wide-ranging negative impact. The multiplicity of problems suggests that this comorbidity is better conceptualized as a type of complex disorder than by "dual diagnosis".
Det er fire sentrale forklaringer til at depresjon og psykose er nær forbundet: Depresjon som del av psykoselidelsen, som knyttet til nevroleptikabehandling, som resultat av feildiagnostikk, og som psykologisk reaksjon på livshendelser.
