Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Altfor få leger, tannleger og psykologer kan tale hypnosens sak overfor myndigheter. Dette kan ha betydning for kommende endringer i norsk lovgivning.
En norsk studie viser at ni av ti med diagnostisert rusmisbruk eller rusavhengighet også hadde andre psykiske lidelser i tillegg.
Facebookbrukerne spenner fra de passive til de aktive, fra kikkerne via selvironikerne og søppelposterne til ekshibisjonistene. Noen har imidlertid et tvangsmessig og overdrevent forhold til sosiale nettverkssider – de avhengige.
Samhandlingsreformen har blitt et svarteperspill. Aktørene på markedet konkurrerer om hvordan de best kan unngå å behandle pasienter.
Psykologisk allmennkunnskap gjør mennesker bedre i stand til å hjelpe seg selv og hverandre. Vi psykologer bør bidra mer i psykisk folkehelsearbeid. Men er vi godt nok rustet til det?
Dagens diagnosesystemer er kategoriske. Nye revisjoner av diagnosemanualene aktualiserer spørsmålet om psykopatologi best konseptualiseres som kategoriske eller dimensjonale fenomener.
Hver tredje elev dropper ut av videregående skole. Psykisk helse har mye å gjøre med det. Bør vi snakke høyere om det?
På tross av en klar økning av alkoholkonsumet i voksenbefolkningen i Norge de siste 10 årene ser vi en klar nedgang blant yngre tenåringer i samme periode. Ser vi med denne ungdomstrenden en effekt av mange lokale og sentrale helsefremmende og forebyggende innsatser over lang tid?
Frigjøringspsykologien, en radikal psykologisk retning med utspring i Latin-Amerika, kan være et hensiktsmessig rammeverk for norsk psykologisk bistand til ofre for internasjonal sexindustri.
Bare rundt fire prosent av kommunepsykologenes tid brukes på tiltak rettet mot større grupper. Men over halvparten ønsker å bruke mer tid på forebygging, viser resultater fra intervjuer med hundre kommunepsykologer.
Å møte sine egne opplevelser med ikke-dømmende oppmerksomhet styrker livskvalitet og senker symptombelastning. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oppmerksomt nærvær, eller «mindfulness», kan ha relevans for klinisk arbeid med rusproblemer.
Forskning viser at fellesfaktorer spiller en vesentlig mindre rolle enn tidligere antatt. I tillegg til fellesfaktorer trenger klinikere konkrete behandlingsprosedyrer når de skal avhjelpe psykiske helseproblemer.
Helsepersonell møter syke mennesker, ikke syke organer. Da må vi ivareta både den fysiske og psykiske helsen.
Ikke alt kan forebygges. Skal vi hjelpe de som alt har fått en sykdom til å holde seg så friske som mulig, må fysisk og psykisk helse ses i sammenheng.
Hver dag går minst 40 000 norske skolebarn hjemmefra med angst for å bli mobbet av medelever. Hva gjør det med dem? Og hva gjør vi med det?
Rask symptomlette forbindes med effektiv terapi, men ofte også med raskt tilbakefall og rehenvisning. Lang tids psykodynamisk terapi der en utforsker de ubevisste sidene som skaper symptomene, kan da være mer effektivt.
Kunnskap om klinisk symptomutforming og kunnskap om kognitive dysfunksjoner ved posttraumatisk stressforstyrrelse kan bidra til bedre differensiert forståelse og behandling av tilstanden.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)