Kjersti Arefjord, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
5. april 2009
De fleste studier som omhandler e-terapi, vektlegger e-terapi brukt alene. Denne undersøkelsen har systematisert noen av de første terapeuterfaringene med teknisk sikret e-terapi i kombinasjon med terapi ansikt til ansikt, i norsk psykisk helsevern.
Geir Høstmark Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Elisabeth Schanche, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: Per.Binder@psykp.uib.no
Morten Birkeland Nielsen
Publisert:
5. mars 2009
Psykoterapeutisk arbeid er krevende og skaper bekymringer av ulik art, ikke minst hos nybegynnere i faget. Vi var interessert i å lære mer om art og forekomst av bekymringer blant studenter som står på terskelen til sin første terapiopplæring.
Reflekterende team er en populær veiledningsform i Norge, men vet vi om den bidrar til å gjøre terapeutene dyktigere? Hvordan foregår egentlig denne veiledningen, og kan metodens muligheter utnyttes bedre?
Tine K. Jensen, Professor og psykologspesialist. Psykologisk Institutt UiO og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
KONTAKT: t.k.jensen@nkvts.unirand.no
Publisert:
1. desember 2008
En traumatisk opplevelse kan føre til at mennesker endrer syn på hvor god og meningsfull verden er. At en ikke oppfatter verden slik som før, kan bidra til at en opplever seg selv som mer sårbar.
Tine K. Jensen, Professor og psykologspesialist. Psykologisk Institutt UiO og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
KONTAKT: t.k.jensen@nkvts.unirand.no
Publisert:
1. desember 2008
Noen traumatiske hendelser kan oppleves som skambelagte, andre som mer verdige. De psykologiske konsekvensene kan være like alvorlige, men «verdige» traumer kan være lettere snakke om enn de tabuiserte og skamfulle.
I områder med liten befolkningstetthet og store avstander kan pasienter med alvorlige psykiske lidelser være vanskelige å nå med adekvat behandling og støtte. Gitt visse betingelser kan de trolig lettere nås og bli støttet i førstelinjetjenestene.
Pasienter med ADHD og rusmisbruk trenger en behandlingstilnærming med et bredere fokus enn medikamenter. Rusmisbruk var i vårt studium vanligste årsak til behandlingsavbrudd. Et mindretall holdt seg rusfrie og fortsatte i langtids metylfenidat-behandling.
Kjetil Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Anja Vaskinn, Norsk senter for forskning på mentale lidelser, Oslo universitetssykehus HF; Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo
KONTAKT: anja.vaskinn@medisin.uio.no
Publisert:
1. september 2008
Høytlesing av irregulære ord benyttes ofte som mål på premorbid intelligens. I denne artikkelen vises det hvordan metoden er egnet til å kartlegge reduksjon ved schizofreni og bipolar lidelse.
ADHD-diagnosen omfatter barn med ulikt prestasjonsnivå og ulike tilleggsdiagnoser. En nevropsykologisk funksjonsundersøkelse er derfor viktig for å tilrettelegge adekvate tiltak for det enkelte barn.
