Flest nykommere på tidenes landsmøte i Psykolog­foreningen

– Joda, du kan skrive at dette er «tidenes landsmøte».

Det sier Sverre Nielsen til Psykologtidsskriftet. Han er æresmedlem, tidligere leder, generalsekretær og erfaren landsmøtedeltaker.

Han kan ikke huske at det noen gang har vært fire kandidater til presidentvervet i Psykologforeningen. Heller ikke at tre kandidater har trukket seg før landsmøtet, slik det skjedde i år.

Bare Håkon Skard står igjen som presidentkandidat, det er også han valgkomiteen har gått inn for.

– Det var nok opphetede diskusjoner og kamp om vervet fra ulike grupperinger på syttitallet, før vi fikk landsmøteordningen i 1978. Etter det har det vel gått rolig for seg. Litt kamp var det da Tor Levin Hofgaard vant over Anne-Kari Torgalsbøen, men ikke «dueller» rundt om i lokalavdelingene som i år, sier Nielsen.

Mange ferske

69 av 100 delegater i år har aldri vært på Psykologforeningens landsmøte tidligere. 17 har vært med én gang tidligere.

Guro Igesund (26) er en av dem som er på landsmøte for første gang. Hun representerer NTNU-studentene og sitter i Psykologforeningens studentpolitiske utvalg (SPU), der hun er påtroppende leder. Det betyr at hun også vil sitte i Psykologforeningens sentralstyre i 2020.

– Jeg har prøvd å lese landsmøtesakene med et studentblikk. Det er spennende å se hva slags saker som når opp til foreningens høyeste organ, sier Igesund.

Den påtroppende studentpolitiske lederen påpeker at det er en utfordring å jobbe med studentsaker når landsmøtet er hvert tredje år, mens studentrepresentasjonen er flyktig.

– Vi må jobbe mer systematisk over tid slik at vi får til å jobbe saker opp til landsmøtenivå, og dermed får til reelle gjennomslag for sakene våre, sier Igesund.

Om presidentvalgkampen som har preget oppkjøringen til årets landsmøte, sier hun dette:

– Jeg er glad for at to kandidater presenterte seg for studentene i SPU. Jeg mener Håkon Skard vil representere medlemmene på en god måte og at han vil ivareta faget og samfunnsperspektivet også.

Marte Sandbukt Pettersen (26) er førstegangsreisende delegat, fra Sør-Trøndelag.

– Den klart viktigste saken for min del på landsmøtet, er forslaget om kvalitetskriterier for klinisk praksis.

Hun understreker at dette er viktig for at psykologer skal være etterrettelige.

– Dette dokumentet skal hjelpe brukerne med å forstå forskjellen på oss og alternative og uvitenskapelige tilbydere, sier Pettersen.

Når det gjelder presidentkampen, mener hun at Håkon Skard har lagt for mye vekt på at Psykologforeningens medlemmer skal komme først.

– Skards kandidatur oppfatter jeg som noe hult. Selvsagt skal en president representere medlemmene i en medlemsforening. Men om vi bare setter medlemmene først, frykter jeg at vi kun blir sett på som en interessent. Da vil vi miste mulighet for politisk gjennomslag.

«Foreningens arbeid fortsetter, som fagforening, faglig forening og samfunnsaktør», poengterte Håkon Skard i et debattinnlegg i oktober.

Hvem er delegatene?

61 av de 100 delegatene i år er kvinner. Andelen kvinner av medlemsmassen i Psykologforeningen er på noe over 70 prosent.

Snittalderen på delegatene er 41 år, det er omtrent snittalderen også i foreningens medlemsmasse.

45 av delegatene er psykologspesialister. De har rundt 800 000 kroner i lønn. De 46 delegatene som «bare» er psykologer, tjener noe i overkant av 600 000. Dette gjenspeiler også lønnsnivået blant Psykologforeningens snaut 10 000 medlemmer.

58 delegater jobber i helseforetak, 19 i kommune eller fylke. Ingen av årets delegater er privat ansatte.

Sammenlignet med landsmøtet i 2016, er det en viss økning i antall delegater med tillitsverv, men fortsatt dominert av folk uten tillitsverv. Det er ingen store endringer i hvor folk jobber.

---