Psykologer i førstelinje har et stort ansvar i arbeidet med å tilby tidlig hjelp med høyt faglig nivå til barn og unge. Men jeg frykter at mange barn og unge med vansker har blitt sviktet på veien i møte med psykologer som lider av faglige «hang-ups».
Hjertesukket fra Anne Skard om manglende respons har åpenbart gått hjem hos flere av Tidsskriftets lesere, også hos Anders Johan Thorbjørnsen. Selv savner han tilbakemelding og anerkjennelse fra sine formelt overordnede.
Vi bør ikke avvise at aktiv dødshjelp kan være en løsning i spesielle situasjoner. Kanskje har psykologer bedre forutsetninger enn leger for å vurdere motiv, autonomi og vurderingsevne hos en alvorlig syk?
