Har moderne traumeterapeutiske metoder noe å tilby den store gruppen av mennesker som sliter med posttraumatisk stresslidelse, og har noen av metodene spesielle fortrinn? Her presenteres et utvalg av de viktigste, klinisk nyttige terapistudiene.
Jens Egeland, Klinikk for Psykisk Helse og Rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: jens.egeland@siv.no
Kjetil Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Nils Inge Landrø, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo,
KONTAKT: n.i.landro@psykologi.uio.no
Bjørn Rishovd Rund
Arve Asbjørnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Psykologisk Fakultet, Universitetet i Bergen
Kenneth Hugdahl, Inst. for biologisk og medisinsk psykologi, Psykologisk Fakultet, Univ. i Bergen
KONTAKT: hugdahl@uib.no
Anders Lund, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Atle Roness, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Kirsten Stordal, Psykiatrisk Institutt, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. oktober 2004
Gruppestudier har vist hukommelses- og oppmerksomhetsvansker både ved schizofreni og depresjon. De fleste enkeltmennesker med depresjon fungerer likevel upåfallende kognitivt. En tredel av pasientene med schizofreni presterer normalt selv på de mest sensitive prøvene.
Harald Victor Knutson, Sørlandet Sykehus, Kristiansand
Publisert:
1. oktober 2004
Motoverføring kan forstås som et uønsket og ubehagelig problem, eller tvert om som en uunnværlig del av alle former for terapi. Ved å vektlegge den fenomenologiske siden ledes blikket mot det som er vesentlig, nemlig forståelsen av pasientens indre verden.
I den kliniske hverdag har pasienter med panikklidelse ofte også andre former for psykisk lidelse og store sosiale vansker. Effektiv behandling finnes, men hvordan tilpasse disse metodene til pasienter med sammensatte problemer?
– Romanen må nå et stillhetens sted, inn til det som ikke kan snakkes om. Språket kan åpne for noe, ved klangen, rytmen og ordvalget, det kan i beste fall føre dit hvor vi ikke lenger analyserer og forklarer, der vi bare er, sier forfatter Hanne Ørstavik. I høst er hun aktuell med Presten, hennes sjuende roman.
– Årets prisvinnere representerer et spennende og dynamisk forskningsmiljø. Svein har bygd opp dette miljøet, og fortsetter å stimulere det gjennom sin forskning, sin sjene-røsitet og evne til å fange inn unge og lovende forskere. Annika er en av dem. Hun er i dag en av våre fremste forskere.
Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi, NTNU
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. oktober 2004
Angst og depresjon kan en gang i tiden ha hatt betydning for menneskets overlevelse og tilpasning. – Personer med depresjon behandler seg selv på en kritisk og negativ måte. De må få hjelp til å finne den varme, støttende stemmen inni seg, sier Paul Gilbert.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. oktober 2004
– Barns fortellinger om overgrep kan være knappe eller mangelfulle, men barna finner ikke spontant opp ting. Når deres historier kommer på avveie, skyldes det ofte mang-lende kompetanse hos den voksne som spør.
Den 7. september fylte An-Magritt Aanonsen 60 år. Kolleger og venner, sentralstyre og sekretariat feiret henne «tre dager til ende». Romslighet,men også styrke og evne til å skjære igjennom var egenskaper de trakk frem. I november stiller hun til gjenvalg som leder av Psykologforeningen.
