Seks år på en helsestasjon forteller meg at psykoanalysen er en velegnet metode for å drive lavterskelarbeid overfor barn, ungdom og deres foreldre. Dessuten fungerer tilnærmingen som et nødvendig korrektiv til instrumentaliteten som preger tenkningen rundt lavterskeltilbud i dag.
Som klinikere må vi forholde oss til metoder som overselges og mangler vitenskapelig evidens. Men vi må evne å kombinere kritisk tenkning med åpenhet for nye metoder.
Asbjørn Kolseth, sjefpsykolog, avdeling for akuttpsykiatri, OUS
Publisert:
5. juni 2009
I kjølvannet av «Trikkedrapet» gjennomgikk akuttpsykiatrien ved Ullevål sykehus en omfattende og hittil vellykket omorganisering. En sentral betingelse for organisasjonens videre suksess er å bygge opp under organisasjonens mentaliseringsevne.
Ungdom som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. I Asker og Bærum er det gitt et slikt tilbud siden 2002. Her presenteres noen av de utfordringene vi har møtt siden oppstarten av TIPS Asker og Bærum.
Som deltaker på den første europeiske Coaching Psychology Conference i London ble jeg slått av pionerånden og begeistringen som gjennomsyret både forelesninger og debatt. Men det kritiske perspektivet var nærmest fraværende.
Sigmund Karterud, MD, PhD, professor i psykiatri, Institutt for mentalisering
KONTAKT: wkarteru@online.no
Nina Arefjord,
Publisert:
5. april 2009
Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter er omstridt. Her beskriver vi et kompetansehevende tiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hovedkonklusjonen er at personlighetsvurderinger både er mulige og nyttige, og bør inngå i standard utredning i rusinstitusjoner.
Tone Normann-Eide, psykologspesialist, Nydalen DPS
Publisert:
1. november 2008
Kombinert individual- og gruppeterapi står sentralt i nyere behandlingsmodeller for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Men hva er det ved kombinasjonsbehandlingen som gir terapeutisk effekt?
Selv etter tiår på tiår med kvinnekamp fortsetter vi med å klandre morennår barna sliter. Morsklandring lever i beste, eller verste, velgående. Dessverre også innenfor psykisk helsevern.
Siri Gullestad, professor emeritus, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Foto: United International Pictures
Publisert:
1. juli 2008
I filmen Atonement ser vi at et barns løgn får dramatiske følger. Som voksen ønsker Briony forgjeves å få tilgivelse fra sin søster. Men hvorfor løy Briony? Fordi hun var i en sårbar situasjon? Eller skyldtes det mer forbudte krefter – som begjær og hevntrang?
