Grethe Nordhelle, Psykolog og advokat, privat praksis
Publisert:
5. august 2010
En dyktig manipulator kan greie å vippe sakkyndig av pinnen. Jeg vil ta for meg hvordan man avdekker manipulasjon. Det mest sentrale grepet er å avsløre en falsk fortelling.
Hvilke erfaringer har terapeuter i psykisk helsevern for barn og unge fra møter med homofil og lesbisk ungdom, og hvilke erfaringer har de fra drøftinger om temaet?
Jan H. Rosenvinge, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
Publisert:
5. februar 2010
Som en «ubuden gjest» kommer spiseforstyrrelsen: først legger den beslag på den som blir rammet, deretter invaderer den hele familien. Multifamilieterapi er mye brukt for barn og ungdom, men er ikke tidligere beskrevet for voksne pasienter med spiseforstyrrelser.
Tidlig på 1970-tallet åpnet jeg et lavterskeltilbud for studenter, lenge før dette ble aktuell politikk. Raskt innså jeg at mine forestillinger om behandling måtte snus.
Gjennom kognitiv trening oppmuntres pasienten til å innta en metakognitiv holdning til sin egen kognitive stil. Intervensjonen fokuserer mer på tenkestil enn på det emosjonelle innholdet, og mange finner det befriende at temaer som mat, kropp og vekt ikke inngår i treningen.
Bruk av tolk er en problemstilling som de fleste psykologer i klinisk praksis har blitt eller kommer til å bli stilt overfor. Derfor er det uheldig dersom vår profesjon fortsetter å betrakte tolkebruk som en klinisk unntakstilstand.
Ambulant behandling lykkes fordi vi klarer å skape et samarbeid med sterke tillitsbånd. Men dagens organisering krever at vi avslutter arbeidet så snart situasjonen er roet ned, og overfører pasienten til en poliklinikk. Slik påfører vi brudd i kontakten med pasienter som er dårlig egnet til å takle det.
Espen Idås, spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Eystein Victor Våpenstad, førsteamanuensis, VID Vitenskapelige Høgskole, Oslo og avtalespesialist i klinisk psykologi, Helse Sør-Øst
KONTAKT: dr.evv@vapenstad.no
Publisert:
5. september 2009
Antallet pasienter diagnostisert og medisinert for ADHD øker med rekordfart. Nevrovitenskapsmannen Jaak Panksepp advarte mot denne utviklingen for over ti år siden. Han beskrev det som en tragedie i emning. Befinner vi oss midt i tragedien, eller har vi funnet den rette ADHD-formelen?
