Selv etter tiår på tiår med kvinnekamp fortsetter vi med å klandre morennår barna sliter. Morsklandring lever i beste, eller verste, velgående. Dessverre også innenfor psykisk helsevern.
Minner om alvorlige overgrep og vold lever i kroppen i mange år etter hendelsene. Flashbacker i form av kroppslige gjenopplevelser krever en spesiell terapeutisk tilnærming for bearbeidelse.
Siri Gullestad, professor emeritus, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Foto: United International Pictures
Publisert:
1. juli 2008
I filmen Atonement ser vi at et barns løgn får dramatiske følger. Som voksen ønsker Briony forgjeves å få tilgivelse fra sin søster. Men hvorfor løy Briony? Fordi hun var i en sårbar situasjon? Eller skyldtes det mer forbudte krefter – som begjær og hevntrang?
Å sitta ansikt til ansikt med terapeuten var skaminduserande for Vilde. Å opne for andre former for kontakt vart avgjerande for at den terapeutiske prosessen fekk næring trass i «skammens mur».
Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi, NTNU
Publisert:
1. mai 2008
Som faglig bidragsyter til debatten om pappaperm ble jeg møtt med utskjelling og synsing. Etter noe jeg nærmest vil kalle en helvetesuke, etterlyser jeg en politisk debatt om forskningens rolle.
Svein Gran, Psykologspesialist, poliklinikkleder på Sola DPS
Foto:
Publisert:
1. april 2008
Hvilken mental modus er det som må ligge til grunn for at man skal føle takknemlighet? Er takknemlighet en ferdighet som kan – og bør – trenes opp? Å reflektere over alt det gode man har fått, er i Japan en egen form for terapi.
Ved store ulykker er det ofte problemer knyttet til varsling, kommunikasjon og mangelfull ledelse, og ytre strukturer bryter sammen. Et organisasjonsperspektiv på oppfølgingen bidrar til at alle aktører fungerer hensiktsmessig i sine roller.
LØFT har fått en unik posisjon i Norge, og mange miljøer og fagfelt har tatt tilnærmingen i bruk. Hva kan være forklaringen på at så mange har latt seg engasjere?
Det kan oppleves overveldende og uoversiktlig å jobbe som klinisk psykolog i kommunen. Forventningene er mange og rammene ofte utydelige. Men klarer man å tråkke sin egen sti og finne sin plass i samarbeidssystemet, er psykologrollen mangfoldig, spennende og svært meningsfull.
