There are four salient facts about the relevance of psychology as a discipline. First, and possibly most importantly, people matter, even if we consider «matter» just in terms of the economic importance of human and social capital and how it is managed.
Karl Halvor Teigen, Professor emeritus, Universitetet i Oslo
KONTAKT: k.h.teigen@psykologi.uio.no
Publisert:
1. september 2005
For hundre år siden, da psykologien var ung i Norden, oppsto det første nordiske fagtidsskrift for psykologisk forskning. Tidsskriftet skulle dekke det økende behov for informasjon om «resultaten af forskning på själslifvets olika områden».
Noen opplever det som en illusjon at de skal kunne «snakke seg bort fra problemene». Hvordan utvikle meningsfylte hjelpetilbud også for disse personene?
I arbeid med biografiar kan personvernproblem lett dukka opp. Dei vart påtrengjande for meg då eg skreiv biografi om den høgt respekterte litteraturkritikaren og lyrikaren Ragnvald Skrede. Eg kan godt forstå om min biografi har rørt ved sår hos menneske som lever, men eg trur ikkje eg har krenkt nokon.
Av mange anses kunnskap som en viktigere ressurs for organisasjoner enn natur- og finansressurser. Dette gir helt nye strategiske utfordringer. Men er verktøyene og modellene som utvikles egnet i dagens kunnskapsøkonomi?
Kategorier kleber. Omgivelsene ser personene slik som kategoriene sier de er. Og de kategoriserte kan komme til å se seg selv på samme måte, de kan ende opp med den selvforståelse at de er eller bør bli hva kategoriene sier.
Hvordan har det seg at medisinen, en gang i tidsrommet mellom 1890 og 1920, også ble en drømmenes sakkyndighet? Tre hendelser i rettspsykiatriens historie i Norge kan belyse dette spørsmålet.
Rønvik, verdens nordligste asyl, ble bygget på begynnelsen av forrige århundre. Avisutklipp fra de første årene kaster lys over hvordan den gigantiske institusjonen ble sett på i sin samtid. Hva var bakgrunnen for den massive utbyggingen av europeiske asyler?
Kjell Flekkøy, Avd. for nevropsykologi og rehabilitering, Ullevål Universitetssykehus og Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. desember 2004
Forsking viser samanheng mellom religiøse opplevingar og nevrofysiologiske tilstandar. Kan hende har vi «eit sanseapparat for Gud»? Eller det er slik at observasjonane knytt til epilepsi og hjernestimulering peikar mot eit nevronalt apparat for generering av denne typen opplevingar?
