Lars Lien, styreleder i Norsk psykiatrisk forening
Jørgen G. Bramness, Professor, dr.med., Forskningsdirektør SERAF
Anne Signe Landheim
Publisert:
1. desember 2016
Rusproblemer og psykiske vansker forekommer ofte samtidig. Diagnoseintervjuet PRISM kan belyse hvilken av tilstandene som best forklarer pasientens plager.
Tina Gravdal, psykologspesialist, NAV Arbeidsrådgivning Buskerud
KONTAKT: tina.gravdal@gmail.com
Hans Aleksander Bjerke, psykologspesialist, Diakonhjemmet sykehus, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen*
Publisert:
1. desember 2016
Når problemene tårner seg opp og ivrige hjelpere vil vise vei, kan det være lett å gå seg vill i en skog full av opplyste stier. Metodikk for prosessevaluering kan gjøre det lettere å finne veien.
Rune Johan Krumsvik, professor ved Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, UiB
Lise Øen Jones, førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Det psykologiske fakultet, UiB
Publisert:
1. desember 2016
Frafall fra ph.d.-programmene er høyere enn fra videregående skole. Tydeligere krav, retningslinjer og vurderingskriterier vil kunne bedre gjennomstrømmingen.
Line Joranger, førsteamanuensis i samfunnsvitenskap, Institutt for sosialfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
KONTAKT: Line.Joranger@hit.no
Publisert:
1. desember 2016
I dagens debatt om en brukerorientert humanistisk vending i psykisk helsefeltet blir den tidlige Foucault igjen aktuell. Foucault ville vise at roten til å forstå psykiske fenomener ikke finnes i universelle medisinske begreper, men i refleksjonen rundt mennesket selv, skriver Line Joranger.
– Skoler bør arbeide mer bevisst med regler for databruk i timene, sier professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Eyvind Elstad.
Kenneth Hugdahl, Inst. for biologisk og medisinsk psykologi, Psykologisk Fakultet, Univ. i Bergen
KONTAKT: hugdahl@uib.no
Publisert:
2. november 2016
Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring.
Personer med muskel-skjelettlidelser, depresjon og angst fikk økt arbeidsdeltagelse og bedret helserelatert livskvalitet etter gjennomført gruppebaserte «Raskere tilbake»-tiltak.
