Sorg er ikke en sykdom, og de fleste mennesker tilpasser seg uten profesjonell psykologisk behandling. Men noen opplever ekstrem, vedvarende mental og fysisk uhelse. Derfor er sorg et viktig tema, i forebyggende arbeid og i klinisk praksis.
Sten-Erik Clausen, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Publisert:
5. september 2011
Det er ikke mulig å måle noe så omfattende og sammensatt som personlighet på en optimal måte med kun 20 ledd. Men der optimal måling ikke er påkrevd, kan denne versjonen av Big Five Inventory likevel være praktisk nyttig.
Vekst og modning er mulig etter tap og traumer, men veksten kommer ikke som følge av det som hendte, men som resultat av arbeidet de rammede gjør i ettertid.[1]
Gung Hu handler om å arbeide hver for seg, men sammen. Og akkurat det begrepet gir mening til hvordan det var å jobbe som krisepsykolog på Sundvolden hotell rett etter massedrapet på Utøya.
En ny bølge av studier basert på observasjoner av småbarns bruk av blikket og hvordan de hjelper andre, har på en grunnleggende måte endret synet på barns tidlige forståelse av andre mennesker.
Mange norske barn og ungdommer som overlevde tsunamien i Thailand, ga uttrykk for at de senere hadde endret seg på positive måter, som følge av opplevelsen. – Vi fant at svært mange opplevde posttraumatisk vekst, sier Gertrud Sofie Hafstad.
Personer med ervervet hjerneskade har ofte vansker med å komme tilbake til jobb. Det skyldes ikke bare følgetilstander av hjerneskaden, men også mangler ved den oppfølgingen som gis.
