Debatt og kommentar

Utallige eksperter har kommet med hver sine skråsikre uttalelser om Behring Breiviks mentale tilstand det siste året. Det eneste de har oppnådd, er å så tvil om bærebjelkene i deres egne fagfelt.

Står vi overfor ei politisk eller psykolgisk utfordring i Breivik? Begge er nok sentrale faktorar for å forstå kvifor tragedia hendte. Minst like viktig som kva vi gjer med Breivik, er spørsmålet kva vi skal gjere med den politiske mytologien han forsøker å skape.

«Vanlige borgere begår ikke massedrap», skriv Torgeir M. Hillestad i debatten mellom han og Arne Klyve i høve terroråtaka 22. juli. Det er – for å vera ærleg – ein ganske uinteressant observasjon.

Men verken psykologer eller psykiatere har kompetanse i rettspsykiatri kun i kraft av sin yrkestittel.

Det måtte en Breivik-sak til for å åpne døren til et av de mest lukkede rommene i samfunnet vårt.

Vi ser behovet for en gjennomgang av samtlige aktuelle helsepersonellgrupper, og de øvrige videreutdanningene i psykologi.

Når jeg som terapeut lytter til kroppens signaler, får jeg et innblikk i, og kan komme i møte, den andres smerte, subjektivitet og væren i verden.

Gjennom å dyrke vår egen egosentrisme skapes ofte lidelse. Nærværet kultivert gjennom praktisering av mindfulness kan gi et «ego-fravær», eller ego-gjennomsiktighet, som kan bidra til å fri oss fra lidelsen.