Du er her

Debatt og kommentar

Publisert
5. juni 2012

Endelig kan vi diskutere åpent og grundig byråkratiseringen i helsevesenet.

To år som enhetsleder har fått meg til å undres mye over hva som gir næring til at mange behandlere opplever dokumentasjonskrav som meningsløst og arbeidshverdagen som stressende.

Vi avdekker tilstander som krever behandling, men kan ikke gi det tilbudet som hjelper. I stedet må vi sørge for å dele ut plaster til så mange som mulig.

Helsedirektoratet har ikke et blikk for at psykologer jobber med psykisk helse på en rekke andre arenaer enn det psykiske helsevernet.

Hva slags kunnskap kan vi som psykologer bidra med som er noe annet enn det psykiaterne allerede anvender?

Flere og flere psykologer skriver fagbøker – et løft som fortjener å anerkjennes gjennom uhildede anmeldelser.

Jeg vil tro det er et gjensidig forhold mellom forbedring i interaksjonen mellom en nybakt mor og hennes barn og forbedring i mors eventuelle fødselsdepresjon.

At ein biomedisinsk intervensjon verkar gjennom «skade», er diverre ein gjengangar i den biomedisinske behandlingshistoria.

Mindfulness er en nyttig tilnærming i psykologi og medisin, men som klinikere og forskere vet vi at det ikke finnes noen enkel universalmetode for å løse psykiske vansker.

Nyttige idiotar: Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen meiner ein kan tolke rettspsykiatrane som juristane sine nyttige idiotar. – Mange psykiatrar eg har snakka med uttrykkjer ubehag ved bruken av det utdaterte diagnosesystemet for å avgjere så store og viktige spørsmål som kven ein kan rekne som ansvarlege personar.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 49, nummer 6, 2012, side 602-614

Kommenter denne artikkelen