Du er her

Debatt

Publisert
5. januar 2010

I jobben min møter jeg mennesker med langvarige smerter. Jeg erfarer at vi psykologer kan hjelpe alvorlig syke til å få mest mulig livskvalitet, respekt og verdi. Med god hjelp ønsker de fleste å leve litt lenger.

Hensikten med innlegget mitt var ikke å egge til profesjonsstrid mellom lege og psykolog, eller å finne enda en arena for den godt kjente uenigheten mellom Vigeland og meg selv. Målet var å stimulere til debatt psykologene imellom.

Vi ønsker mer tid til fordypning og refleksjon i profesjons-studiet. Diskusjonen om vår rolle og stilling i samfunnet må gjennomsyre hele vår utdannelse.

Vi lager et opptakssytem som gjør profesjons-studentene til en mer homogen gruppe for hvert år. Foruten å ekskludere sosiale grupper, sender systemet et signal om at karakter-prestasjoner betyr mer enn livserfaring, refleksjonsevne og mangfold.

Forskningen som finnes, støtter ikke energipsykologien. Det spiller ingen rolle hvor på kroppen og i hvilken rekkefølge man trykker, og det er ikke dokumentert at effekten varer.

Ikke alle eldre eller funksjonshemmede er i stand til å møte på psykologens kontor. Det gir nye utfordringer i forhold til hva vi mener med tilgjengelighet.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 1, 2010, side 56-67

Kommenter denne artikkelen