Du er her

Debatt og kommentar

Publisert
5. mai 2009

Fortsatt har tjenesteytere for liten tiltro til brukernes ressurser, drømmer og ambisjoner. I møtet med tydelige brukere og brukerrepresentanter stikker fagfolk i stedet hodet i sanden, eller fortsetter å bruke makt.

Ole Jacob Madsens kritikk av psykologien baserer seg på en grunnleggende misforståelse av forholdet mellom psykologi og samfunn.

Debatten mellom Oddli og Kjøs og Kennair reiser viktige spørsmål om innholdet i psykologisk virksomhet og om psykologenes fremtidige samfunnsrolle.

Grunnmuren i psykologutdannelsen bør være konkrete ting som kan gjøres i konkrete tilfeller.

På grunn av stram økonomi ved Psykologisk institutt i Oslo har vi mistet verdifull praksisundervisning. Vi har for lengst havnet på feil side av grensen for når sunne innstramninger blir usunne.

Myten om den briljante forskaren som først famlar frenetisk for så, mestpå slump, å dumpa over ei paradigmeskakande oppdaging, er nett det: ein myte. I den verkelege verda treng forskarar trygg og langsiktig finansiering, bare slik kan dei retta ryggen og løfta blikket mot neste horisont.

Teksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 46, nummer 5, 2009, side 492-504

Kommenter denne artikkelen