Oddli og Kjøs mener at Kennair (2009) farer med løgn.Som klinisk psykolog kjenner jeg meg ikke igjen i påstanden. Jeg synes manualbaserte behandlinger er svært gode terapimetoder.
Privatpraktiserende avtalespesialister består utelukkende av psykologspesialister og psykiatere. Hva med å innføre en prøveording med refusjon for flerepsykoterapeutiske retninger?
Det er synd hvis kognitivpsykologene splitter faget og lar forsøkene på å fremheve sin egen påståtte overlegenhet føre med seg en nedvurdering av kollegers likeverdige praksis.
John Petter Fagerhaugs innsigelser mot mine påstander i forrige nummer kan kort oppsummeres med: «Hva er egentlig problemet (ditt) med tiden vi lever i?»
Den medisinske og psykiatriske forståelsen er bare av begrenset betydning i behandling av psykisk lidelse. Derfor må psykologisk fagkunnskap ta over forvaltningen av disse behandlingstilbudene.
Som fagpersoner har vi ukritisk sagt at vi skal hjelpe alle. Men hvis vi i spesialisthelsetjenesten ikke er klar på hvem vi skal og ikke skal hjelpe, er jeg redd kvaliteten på våre tjenester forringes.
