Hva legger psykologer i evidensbasert praksis? Hva har profesjonsutøverne ment om forholdet mellom forskning og praksis? Redaksjonen oppsummerer hvordan temaene har vært dekket i spaltene gjennom 50 år.
De har skrevet saker som har skapt glede, sinne og høylytt debatt. Som havnet på Stortinget, i dagspressen, i Pressens Faglige Utvalg. Journalistene i Tidsskriftet har satt spor etter seg.
Trygve Aas Olsen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk, sakprosaforfatter, tidligere journalist og redaktør
Publisert:
2. oktober 2023
Da Tidsskrift for Norsk psykologforening så dagens lys i 1973, kjempet USAs president Richard Nixon for sitt politiske liv i Washington. Ja, det er en sammenheng her.
Kommunepsykologi, allmennpsykologi eller samfunnspsykologi: Uansett navn viser tidsskriftet at samfunnspsykologiens historie er lengre enn mange tror og preget av vedvarende og særnorske problemstillinger.
Fra 70-tallet har psykologene i rusfeltet brøytet plass til psykologfaglige perspektiver i rus- og avhengighetslidelser. Vi skildrer fagutviklingen igjennom et halvt århundre.
I hvor stor grad er psykologer så progressive som de ønsker å være? Minoritetsperspektiver har fått lite plass i tidsskriftet. Her er et lite utvalg tekster som viser noen unntak.
Fremveksten av fire profesjonsstudier i psykologi er viktig faghistorie. Et dypdykk i arkivet gir innblikk både i slagene om profesjonsutdanningen og om hvilke saker studentene har hevet fanen for.
Fra EDB-frykt og fremtidsdystopi til høyteknologisk invasjon – og spørsmålet om skjerm kan måle seg med ekte kontakt i terapi. Hva har preget psykologers møte med ny teknologi?
For Psykologtidsskriftets 50-års jubileum skriver Per Johan Isdahl om Du må ikke sove – Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. Wilhelm Reich (1897-1957) kom til Oslo i 1934 - invitert av Harald Schjelderup - og skapte bølger i norsk psykologi og åndsliv.
Hele utgaven som PDF (14.41 MB)
