Går for tre nye år

– Spesialisthelsetjenesten er det vi jobber aller mest med her på huset, og det jeg jobber mest med til daglig. Det er der vi har de fleste medlemmene våre, det er der vi får flest tilbakemeldinger om at alt ikke nødvendigvis fungerer som det skal. I tillegg har satsingen på kommunene, delvis vært begrunnet med at spesialisthelsetjenesten skal begynne å fungere bedre.

Psykologtidsskriftet møter sittende president Tor Levin Hofgaard (51) på kontoret til Norsk psykologforening i Oslo sentrum. Kommunikasjonssjefen hans har ønsket å vite innhold og vinkling på intervjuet før avgjørelsen om å stille opp.

På vei til intervjuet går vi forbi «møterom Skard» i etasjen over presidenten, oppkalt etter legenden Åse Gruda Skard, bestemoren til han som nå har tatt kampen opp mot Hofgaard om å bli øverste psykologleder. Presidentutfordrer Håkon Kongsrud Skard ønsker ny kurs, noe vi skal komme tilbake til.

UTFORDRES

Det er uvanlig med kamp om toppvervene i Psykologforeningen, men det skjedde også i 2007, da Hofgaard ble valgt som president første gang. Nylig ble Håkon Kongsrud Skard lansert av Psykologforeningens lokalavdeling i Oslo som deres presidentkandidat. Foreløpig har også Buskerud sagt at de støtter Skard.

Psykologtidsskriftet har spurt alle sentralstyremedlemmene om hvem de vil ha som leder.

– Jeg kjenner ikke til Håkon Kongsrud Skard. Men jeg vet at en president i Psykologforeningen må klare å stå i bresjen for hele bredden i foreningens interesseportefølje. Det gjør dagens president, skryter Britt Randi Hjartnes Schjødt.

Heller ikke varamedlem Rudi Myrvang kjenner den nye kandidaten, men han tenker generelt sett at det er fint med litt konkurranse om presidentvervet. Så får landsmøtet velge.

– Nåværende president gjør en utmerket jobb, samtidig som han nå har sittet i 12 år og fire perioder. Det er jo ikke ønskelig at han ender opp i et horn på veggen, svarer Myrvang.

– Hvorfor vil du fortsette som president, Hofgaard? Du er ikke redd for å ende opp i et horn på veggen?

– Jeg vil fortsette fordi det er store, viktige prosjekter som vi er i ferd med å lansere, og som vi har lansert, og som jeg vil dytte fremover. Det gjelder både som fagforening, faglig forening og som den utdanningsinstitusjonen Psykologforeningen jo er.

– Vil du si noen ord om et par av disse prosjektene?

– Innenfor fagpolitikken, som de fleste tenker er viktig, er det å sikre at vi får på plass en spesialisthelsetjeneste som faktisk har kvalitet og kompetanse i førersetet. Og som setter pasienten først.

SPESIALISTHELSETJENESTEN

Lokallagsleder Even Rognan i Buskerud, som støtter Skard, ønsker et nytt blikk på utfordringene i spesialisthelsetjenesten. Hofgaard vil gjøre mye annerledes innenfor denne delen av helsetjenesten.

– Vi har lent oss framover og sagt at vi vil ha en lederreform i spesialisthelsetjenesten som lager et vanntett skott mellom de pasientnære lederne og pasientene, opp mot det finansieringssystemet som finnes i helsetjenestene. Vi anerkjenner at man må ha et finansieringssystem i et skattebetalt helsesystem, men det finansieringssystemet skal ikke treffe pasienten.

I tillegg ønsker Hofgaard å fronte en kamp for å få på plass det han kaller livsmestring, som en kvalitetsmålsindikator for helsetjenesten. Han vil ha en kvalitetsmålsreform.

– Det skal bli det viktigste kvalitetsmålet vi har. Vi må måle hva pasienten vil i sitt liv. Og hvordan skal vi hjelpe pasienten dit med de helsetjenestene vi har?

Dette er de to store, viktige prosjektene han mener vil føre til at pasienten skal få det bedre. Og for at arbeidsvilkårene for psykologer skal bli bedre.

KOMMUNEPSYKOLOGENE

I tillegg til en lederreform og kvalitetsmålsreform i spesialisthelsetjenesten vil Hofgaard fronte en kamp for å få på plass en kommunehelsetjeneste som leverer psykisk helsetjenester til den delen av befolkningen som ikke trenger spesialisthelsetjeneste, men som har behov for hjelp i en annen tjeneste.

– Kommunehelsetjenesten er ikke der i dag at de kan levere på det. Vi har fått lovfesting av psykologer, det er et skritt på veien. Men jeg vil at det skal bli én dør inn til en tverrfaglig helsetjeneste der psykologen sitter i team med fastlegen og andre i førstelinjetjenesten.

Han vil også gjøre det enkelt for dem som jobber i barnehager, skoler og i fritidsordninger å kontakte et støtteapparat i førstelinjetjenesten, så de kan få hjelp til å møte de barna som sliter.

– Støtten skal være én telefon unna.

Dette er de store fagpolitiske prosjektene Hofgaard vil rulle i gang.

– Jeg har vist at jeg har gjennomføringsevne i den typen prosjekter. Dette kan jeg bidra godt til å lande.

– Din utfordrer Skard er opptatt av spesialisthelsetjenesten. Er det først nå du og Psykologforeningen har rettet oppmerksomheten mot denne helsetjenesten?

– Forslagene til hvordan vi konkret vil endre spesialisthelsetjenesten, er noe vi akkurat har spilt inn i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi sendte innspillene for rundt halvannen uke siden.

Det er også spesialisthelsetjenesten foreningen arbeider mest med, og kommunesatsningen er dels begrunnet med at det vil gi en bedre fungerende spesialisthelsetjeneste, påpeker Hofgaard. Han forsikrer at foreningen har avklart med tillitsvalgte at de deler ledelsens syn på hvor foreningen skal sette inn støtet.

– Har du oversett utfordringene i spesialisthelsetjenesten?

– Nei. Det er vanskelig å overse noe vi snakker så mye om. Vi har politisk verksted to ganger i året, vi har lederkonferanser og mange andre muligheter til å få med oss og jobbe med det som skjer i spesialisthelsetjenesten. Vi har mange folk her på huset som hver dag jobber med spesialisthelsetjenesten og for de som jobber der.

Hofgaard understreker at landsmøtet har gitt ham i oppdrag å legge vekt på kommunehelsetjenesten som et spesielt satsingsområde.

– Og det gjør jeg. Men det er en tydelig link mellom kommunehelsetjenesten og arbeidsvilkårene i spesialisthelsetjenesten. Hver gang jeg snakker med medlemmer om det, så er de enig i at en slik link eksisterer.

Det kan ifølge presidenten godt hende at Psykologforeningen sentralt kunne kommunisert bedre alt det de jobber med.

– Nyhetsbrevene vi sender ut til 6000 medlemmer hver sjette uke, inneholder for eksempel mye nyttig informasjon om hva vi gjør i spesialisthelsetjenesten, men det er bare rundt halvparten som åpner det. Det betyr at det er mange som ikke får innsikt i det vi driver med.

DIGITALISERING

– Jeg brenner veldig for at vi må gå fra å være en analog til å bli en digital forening. Både i spesialistutdanningen og som fagforening er vi i dag analoge. Jeg tror at de rundt 5000 medlemmene som kommer de neste ti årene, vil forvente at vi er digitale.

Hofgaard fremholder at det finnes flere som går på digitale studier på Harvard per år, enn det noen gang har gått på campus, gjennom hele Harvards historie.

– Vi skal ikke bli Harvard, nødvendigvis. Men vi skal kunne levere den typen tilbud til medlemmene. Fordi de ikke nødvendigvis kan reise så mye, og kanskje de ikke bør reise så mye heller, som de må gjøre i dag for å gå på kurs. Vi må som fagforening levere på dette, og også som utdanningsinstitusjon. Det er den veien utdanningene går.

Spesialistutdanningen er helt analog i dag, ifølge Hofgaard. Det betyr at en psykolog må reise til et eller annet sted i Norge, sitte ved en pult og høre på en forelesning.

– Hva vil du konkret gjøre for at Psykologforeningen skal bli digital?

– Jeg vil de tre neste årene starte prosessen med å digitalisere Psykologforeningen. Det er ikke lett å gjøre det, det er kostnadskrevende. Det vi har snakket om i sentralstyret allerede, er at vi må begynne å digitalisere utdanningene våre. Det betyr ikke at vi bare skal ha digitale kurs. Vi må utrede og finne ut hvordan vi skal digitalisere.

BLOGG

Selv skriver presidenten jevnlig på sin blogg på DagensMedisin.no. I tillegg har Hofgaard eget domenenavn og sin egen blogg. Her legger han ut tekster han har skrevet i andre sammenhenger, som Dagens Medisin, Aftenposten og NRK. Og nylig la han ut teksten «Tre nye år» hvor han skriver om hvorfor han vil stille seg «til disposisjon i tre nye år». Han har også en egen twitterkonto.

– Twitterkontoen er privat, sier Hofgaard.

– Betyr det at du alltid twitrer etter arbeidstid?

– Nei, men det jeg twitrer, er privat. Psykologforeningen har sin egen konto.

Om twittermeldingene er private eller ikke, handler ikke så mye om når på døgnet de blir sendt, men om saksinnholdet i meldingene, mener advokat Vidar Strømme, ekspert på blant annet medierett.

– Og om det er uttrykkelig sagt om det er privat eller ikke privat. Hvis han sier «dette er min mening», må man jo stole på det, sier Strømme.

Forøvrig har Psykologtidsskriftets journalist i en periode vært blokkert på twitter av Hofgaard.

– Blokkeringen på twitter hadde jeg helt glemt. Det må være lenge siden jeg la det inn og kan ikke huske hvorfor, sier han.

ELTE

Etter at norske myndigheter i 2016 nektet psykologkandidater fra det ungarske ELTE-universitetet autorisasjonsrett i Norge, har saken preget nyhetsbildet med jevne mellomrom. Hofgaards syn er at ELTE-saken avdekket at det var stor uforutsigbarhet for studenter som dro til utlandet.

– Det førte til store problemer for en del studenter. Så opplever jeg at norske myndigheter har funnet en løsning de mener er faglig forsvarlig. Når de blir godkjent som lisenspsykolog, er det greit, hvis norske myndigheter mener det er greit.

– Studentene går til rettssak mot staten, den kommer opp i oktober, ifølge psykologisk.no.

– Det vet jeg ingenting om.

– Neste spørsmål er om du håper at ELTE-studentene vinner rettssaken i oktober.

– Jeg håper ELTE-studentene, gjennom det programmet som det er lagt opp til nå, kan jobbe som psykologer i Norge.