Elementer fra østlige terapiformer integreres nå både i atferdsterapi, kognitiv terapi og psykodynamisk orientert terapi. Det kan være grunn til å reflektere over hva vi kan lære av de østlige terapiformene.
«De utrolige årene» rettes mot veldokumenterte risikofaktorer i familier til barn med atferdsforstyrrelser. Programmet er både for foreldre, barn og lærere. I artikkelen drøf-tes implikasjoner av at behandling er manualisert og empirisk dokumentert.
Elin Fjerstad, psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus
KONTAKT: elin.fjerstad@diakonsyk.no
Publisert:
1. februar 2005
Når sykdom ikke er noe en har fått, men alltid har hatt, gjelder det ikke bare å bygge opp livet, men å bygge ned forsvarsverk og få et vindu inn til seg selv. For mestring av kronisk sykdom handler også om tilgang på egne følelser.
Harald Victor Knutson, Sørlandet Sykehus, Kristiansand
Publisert:
1. oktober 2004
Motoverføring kan forstås som et uønsket og ubehagelig problem, eller tvert om som en uunnværlig del av alle former for terapi. Ved å vektlegge den fenomenologiske siden ledes blikket mot det som er vesentlig, nemlig forståelsen av pasientens indre verden.
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
Pål H. Herlofsen, Oslo Militære Legekontor, Forsvarets Sanitet
Publisert:
1. august 2004
Diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse har utviklet seg langs de samme historiske linjer i DSM- og ICD-systemene. En nærmere gjennomgang av kriteriene i de to systemene avdekker imidlertid iøynefallende ulikheter. Artikkelen drøfter forskningsmessige og kliniske konsekvenser av dette.
Anne Marie Fosse Teigen, Kirkens Familiekontor, Follo
Publisert:
1. juli 2004
Psykoterapiforskere ber nå terapeuter om å legge teoribrillene til side og justere sin arbeidsmåte etter klientens oppfatning av hva som vil være til hjelp. Hvordan finner vi fram til klientens forandringsteori, og hvilke utfordringer møter vi i en slik arbeidsform?
Reidun Hafstad, Institutt for familie- og relasjonsutvikling, Os
Haldor Øvreeide, psykologspesialist i egen praksis, Institutt for familie og relasjonsutvikling
Publisert:
1. juni 2004
Analyser av video-opptak av samspillet mellom omsorgsperson og barn danner utgangspunkt for veiledning og behandling. Terapeuten balanserer mellom å formidle ideer og gi rom for at den andre får reagert på informasjonen.
Knut Rønbeck, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
1. april 2004
Domstolsbehandling av barnefordelingssaker preges ofte av gjensidige beskyldninger og negativ kritikk. Da svekkes partenes rest av godhet for hverandre, og barna blir skadelidende. Et forsøksprosjekt ble rettet inn mot å bedre foreldres muligheter for samarbeid om felles barn. Prosjektet har inspirert ny lovgivning som trer i kraft 1. april i år.
I hjelpeapparatet tas det ofte for gitt at klienten er heterofil. Den lesbiske klient er unntaket som må forklares og i verste fall forsvares. Klienter fra minioritetsgrupper generelt vil økende grad forvente kunnskap hos terapeuten om sine livsbetingelser.
