Eirin Lorentzen, Avd. for psykosomatikk, Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet, Oslo, Norge
Publisert:
11. februar 2008
En utfordring i terapi med mennesker med utviklingshemning er deres kognitive begrensninger. Men det nære, oppmerksomme samværet, og et felleskap basert på forståelse og aksept, krever ikke intellektuelle ressurser.
Nils Eide-Midtsand, Avdeling for barn og ungers psykiske helse, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
KONTAKT: nmidtssa@gmail.com
Publisert:
4. desember 2007
Det ligger også biologiske forhold til grunn for forskjeller i gutters og jenters lek. Gutters preferanse for røff fysisk lek gir dem et handikap i den moderne skolen og i tradisjonell psykoterapi.
Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og ferdigheter i problemløsning. Utgangspunktet er et normalpsykologisk perspektiv på psykiske lidelser og terapeutisk endring.
Mange barn i fosterhjem har tidligere opplevd omsorgssvikt og mishandling. Hvordan kan man bygge opp trygg tilknytning mellom barnet og fosterforeldrene?
Eystein Victor Våpenstad, førsteamanuensis, VID Vitenskapelige Høgskole, Oslo og avtalespesialist i klinisk psykologi, Helse Sør-Øst
KONTAKT: dr.evv@vapenstad.no
Publisert:
2. oktober 2007
Et vesentlig bidrag til den relasjonelle psykoanalysen er det moderne kleinianske synet på psykoanalytikerens strev i motoverføringen. Ved å forstå dette ubehaget kan analytikeren komme et skritt nærmere i forståelsen av pasientens problemer.
Bernadette Christensen, psykologspesialist og tidligere fagdirektør ved Nubu
Tori Mauseth
Publisert:
1. september 2007
MST-terapeuter er tilgjengelige for familien 24 timer i døgnet syv dager i uken. Tilbudet har gode resultater i Norge, og bør velges fremfor institusjonsbehandling.
Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
1. juli 2007
De fleste vil slutte seg til et ideal om å være til stede i livet og hverdagen. Men hva innebærer egentlig tilstedeværelse og nærvær, og hvordan kan slike begreper danne utgangspunkt for terapeutisk praksis?
Hvilke faktorer er spesielt betydningsfulle for å fremme barns forståelse og tilpasning til alvorlig sykdom? Hvordan kan dette vektlegges i klinisk praksis?
Bjørn Killingmo, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
31. januar 2007
Karakterbegrepet fanger opp de mer stabile sidene ved personligheten, mens relasjonsbegrepet peker mot de bevegelige og dynamiske sidene. Lar de to tankeretningene seg kombinere i ett sammenhengende psykoanalytisk perspektiv?
Ved vegetativ identifisering identifiserer terapeuten seg kroppslig med pasientens kropp, og får informasjon om pasientens følelser. Denne nevrobiologisk forankrete prosessen kan være et grunnlag for terapeutisk empati.
