Ved eksternalisering beskrives enkoprese-problemet som et eget vesen med egen vilje. Det er ikke barnet som er problemet, bare problemet er problemet, og barnet inspireres til å ta opp kampen.
Rusmisbruk kan både maskere, forverre og utløse en alvorlig sinnslidelse. Forhastede antagelser om kausalitet mellom rus og psykose kan henge sammen med manglende kunnskap, emosjonelle reaksjoner og fordommer hos behandleren.
Det er fire sentrale forklaringer til at depresjon og psykose er nær forbundet: Depresjon som del av psykoselidelsen, som knyttet til nevroleptikabehandling, som resultat av feildiagnostikk, og som psykologisk reaksjon på livshendelser.
Det brukes store pedagogiske ressurser på barn med Downs syndrom, men det gjøres for lite studier av programmenes nytteverdi. Atferdsanalyse bør få en mer sentral plass i opplæring av disse barna.
Læring er en sosial aktivitet der kunnskap skapes i dialog mellom mennesker. Men studentens evne til autonomi og ansvar for egen læring står også sentralt i en profesjonsutdanning. En modell på tre ulike mestringssoner i læringsmiljøet presenteres.
Å forstå depriverte barns umodne lek som regresjon og som kommunikasjon kan åpne for nye muligheter i terapi med barn. Betydningen av å møte en regressiv tilstand, i stedet for å tolke den, illustreres gjennom utdrag fra en terapi.
Femfaktormodellen for personlighetstrekk er anerkjent verden over. Samtidig kan det være viktige forskjeller mellom ulike kulturer. Hensikten med denne studien er å undersøke hvor godt modellen blir reprodusert i norske data med en norsk versjon av NEO PI-R.
This article describes underlying philosophical and historical assumptions of positive psychology. The metatheoretical positions are explored because it is mainly on this level of scientific activity that positive psychology contribues to a reorientation.
Karl Jacobsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTAKT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Morten Bekk
Publisert:
1. september 2005
Vi trenger en bredere psykologisk ramme for å forstå mennesker med autisme. I dag er behandling og forskning ofte for enkel og smalspektret, uten å ta hensyn til viktige psykologiske og kontekstuelle variabler.
Jon Sletvold, psykologspesialist i privatpraksis, veileder og læreanalytiker ved Norsk Karakteranalytisk Institutt
KONTAKT: j-sle@online.no
Publisert:
1. juni 2005
Det skjer en rivende utvikling innen nevrovitenskap og eksperimentell psykologi med stor betydning for psykoterapi. Forskningen gir økt forståelse av hvordan den emosjonelle kroppstilstanden hos pasient og terapeut utspiller seg, og hvorfor denne emosjonelle dialogen kan fremme endring.
