Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Helseministeren sitter rolig og ser på at alt det flotte vi greide å bygge opp, nå smuldrer bort mellom hendene våre.
En polarisering mellom ukritisk overbegeistring og avvisende skepsis tåkelegger debatten om hvorvidt mindfulness-baserte behandlingsmetoder har et evidensgrunnlag.
Forskningen om mindfulness er lovende, men en ukritisk adoptering er likevel problematisk sett opp mot et ideal om en evidensbasert praksis.
Psykiske lidelser er sykdommer som må behandles, på samme måte som når du må sy igjen et åpent sår eller gipse en brukket legg.
Psykologforeningen må bli en aktiv forskningspolitisk aktør både for å oppfylle sitt eget prinsipprogram og for å bidra til bedre psykiske helsetjenester. Derfor bør forskning være hovedsatningsområde i neste landsmøteperiode.
Vi avdekker tilstander som krever behandling, men kan ikke gi det tilbudet som hjelper. I stedet må vi sørge for å dele ut plaster til så mange som mulig.
Nordahl og kolleger ser ut til å oppfatte terapiforsking som et slags kappløp der leserne av Tidsskriftet skal utpeke en «vinner».
Når det hevdes at «alt annet har vært prøvd» før ECT administreres, siktes det i all hovedsak til andre behandlingsformer innenfor den biomedisinske sykdomsmodellen, mens utvikling og bruk av psykoterapeutiske metoder ikke prioriteres for den aktuelle pasientgruppen.
Å arbeide med mødre med barseldepresjon er utfordrende, fordi det også handler om et lite barn som er fullstendig avhengig av sine nære omsorgspersoner for fysisk og følelsesmessig overlevelse. Vi må spørre den det gjelder: Hvordan har du det, og hvordan kan vi hjelpe på best mulig måte?
Roar Fosses mangel på saklighet gjør det vanskelig å feste lit til hans tolkninger.
Innlegget «Upresis gjengivelse av psykodynamisk terapi» i mars er et innspill til vår artikkel om psykologisk behandling av depresjon. Det gir oss en mulighet til å presisere hvor vi står, men også til å utdype eventuelle uklarheter i vår fremstilling.
Litteraturen som skal dokumentere klinisk virkning av elektrokonvulsiv behandling (ECT), synes snarere å underbygge påstanden om at effekter av ECT skyldes nevropsykologiske skadevirkninger.
Vi sier ja til at pasientens beslutningskompetanse skal vurderes i avgjørelser om tvangstiltak. Men vi sier nei til tvangsbruk overfor selvmordstruede.
Det nasjonale programmet for å hjelpe mødre med fødselsdepresjoner er skuffende nok ikke rettet mot å ha en positiv effekt på tilknytning.
Psykodynamisk tilnærming er effektiv i behandling av depresjon, men i noe mindre grad enn interpersonlig terapi og kognitiv terapi, kunne vi lese i Tidsskriftets temanummer om depresjon. Det stemmer ikke.
«Elektrosjokk virker ikke», sto det med store bokstaver på forsiden av Tidsskriftets desembernummer 2011. Jeg håper det var en glipp, og ikke innledningen til en ny redaksjonell stil.
Mange opplever bedringen etter ECT som en nyvunnen frihet, og at eventuelle forbigående hukommelsesvansker er en rimelig pris å betale sammenlignet med den dype depresjonen.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)