Du er her

Originalartikkel

Originalartikkel
Publisert
1. mars 2005

De psykiatriske ungdomsteamene er en viktig del av behandlingstilbudet til stoffmisbrukere. Men dette tilbudet har aldri blitt systematisk evaluert. Hvilke klienter benytter seg av tiltaket og hvor mange fullfører behandlingen?

Originalartikkel
Publisert
1. desember 2004

Dette er en av de første norske studier om sammenhengen mellom omsorgssvikt og senere kriminalitet, og bygger på data om flere tusen barn og unge registrert i barne-vernet. Mishandling er en viktig risikofaktor for at barnet senere skal begå antisosiale eller kriminelle handlinger.

Originalartikkel
Publisert
1. oktober 2004

Gruppestudier har vist hukommelses- og oppmerksomhetsvansker både ved schizofreni og depresjon. De fleste enkeltmennesker med depresjon fungerer likevel upåfallende kognitivt. En tredel av pasientene med schizofreni presterer normalt selv på de mest sensitive prøvene.

Originalartikkel
Publisert
1. august 2004

Stress på arbeidsplassen kan både være en positiv stimulans og en alvorlig belastning. Er det spesielle, stabile personlighetstrekk som gjør at noen lettere opplever negativt stress i en situasjon, mens andre føler seg stimulert i samme situasjon?

Originalartikkel
Publisert
1. august 2004

En undersøkelse viser at barn med cerebral parese i form av spastisk diplegi har tydelige problemer med ikkeverbal kognitiv fungering. Dette bør få konsekvenser i arbeidet med trening og tilrettelegging for disse barna.

Originalartikkel
Publisert
1. juli 2004

Oppmerksomhetsvansker kjennetegner både pasienter med schizofreni og alvorlig depresjon. Spørsmålet er om forskjellige aspekter ved oppmerksomhet svikter på ulikt vis hos disse pasientgruppene. Redusert selektiv oppmerksomhet er særlig fremtredende ved schizofreni, mens redusert prosesseringshastighet og økt trettbarhet kan være typisk for depresjon.

Originalartikkel
Publisert
1. mars 2004

Ungdom som har vært strålebehandlet for hjernesvulst, opplever ofte sykdommen som et vendepunkt i livet. Mange føler seg sosialt avviste. Tilbakekomsten etter behandlingen er en kritisk fase med hensyn til den psykososiale tilpasningen.

Originalartikkel
Publisert
1. mars 2004

Hva gjør mennesker lykkelige? Den positive psykologien forsøker å betrakte vårt fag med et nytt blikk. I en dynamisk modell for livskvalitet inngår både subjektiv velvære (hedonisme) og personlig vekst (eudaimonia). Disse to fenomenene kan reflektere to uavhengige personlighetsdimensjoner.

Originalartikkel
Publisert
1. januar 2004

Personalet får konkret veiledning i sitt samspill med den demensrammede. Pasientens uttrykk tolkes som meningsfull kommunikasjon, og personens behov og kompetanse står i sentrum.

Sider