Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. juli 2005
En samtale med Kim Larsen er som en dans der musikken med ujevne sprang skifter rytme og sjanger. Han boltrer seg i filosofi, historie, musikk og skjønnlitteratur i et akademisk språk rocka opp med spissformuleringer, anekdoter og sjargong fra 60-tallet.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. april 2005
Om kort tid reiser Jon Gangdal til Mount Everest, i sitt fjerde forsøk på å nå toppen. Ekspedisjonen han leder har brukt halvannet år på forberedelsene. De ekstreme prøvelsene i fjellsiden gir ham en kontinuerlig følelse av mestring, som hverdagen bare glimtvis rommer.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. mars 2005
Britt Venner leder en av landets største enheter innen psykisk helsevern. – Jeg er ikke konsulenttypen. Jeg ønsker å utføre ting, og å sette spor, sier hun. – Psykisk helsevern trenger entusiaster som ikke lar seg knekke av kritiske avisoppslag.
– Psykologene må få en større samfunnsmessig betydning, sier Psykologforeningens ledende kvinner An-Magritt Aanonsen og Tove Beate Pedersen. – De må inn i planlegging og forvaltning. Nå vil vi sette inn større krefter for å komme nærmere det målet.
– Romanen må nå et stillhetens sted, inn til det som ikke kan snakkes om. Språket kan åpne for noe, ved klangen, rytmen og ordvalget, det kan i beste fall føre dit hvor vi ikke lenger analyserer og forklarer, der vi bare er, sier forfatter Hanne Ørstavik. I høst er hun aktuell med Presten, hennes sjuende roman.
Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi, NTNU
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. oktober 2004
Angst og depresjon kan en gang i tiden ha hatt betydning for menneskets overlevelse og tilpasning. – Personer med depresjon behandler seg selv på en kritisk og negativ måte. De må få hjelp til å finne den varme, støttende stemmen inni seg, sier Paul Gilbert.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Publisert:
1. oktober 2004
– Barns fortellinger om overgrep kan være knappe eller mangelfulle, men barna finner ikke spontant opp ting. Når deres historier kommer på avveie, skyldes det ofte mang-lende kompetanse hos den voksne som spør.
