Psykologifaget gir neppe sine utøvere noen selvskreven posisjon som barns forkjempere. Tvert om risikerer dagens psykologer å støtte en konserverende og defensiv holdning til barns livssituasjon. «Barns beste» dreier seg om langt mer enn forhold på innsiden av den enkelte familie.
Skien kommune har startet et forebyggende arbeid med sikte på å styrke et reelt samarbeid mellom skolen og familien. Arbeidet skal både være generelt helsefremmende og sikre at barn i risikosonen får ekstra støtte.
At betragte børn og unge som ligeværdige eksistenser har vist sig at være både velkomment og stærkt provokerende i sig selv. At beskrive den ideelle relation mellem forældre og børn, og voksne behandlere og deres unge klienter som ligeværdig har vakt stor angst, vrede og uenighed blandt nogle professionelle, og håb og glæde hos andre.
Vi har ennå ikke gitt slipp på hardheten i barneoppdragelsen. Derfor må vi sikre oss at vi fortsetter på Åse Gruda Skards vei, selv om vi stadig vekk blir tilbudt blindveier og farlige snarveier.
Ofte overser vi at vi har noko å læra av andre kulturar med andre former for barneoppseding. Då mister vi ikkje berre rikdomen i dei mange kulturformene som finst i verda. Vi let gå frå oss ein unik sjanse til å skjøna vår eigen kultur betre og drøfta kva slag barndom vi helst vil at barna våre skal ha.
Som Norges og dermed verdens første barneombud har artikkelforfatteren et sterkt engasjement for barns rettigheter. Som Åse Gruda Skards datter opplevde hun hvordan «Mor Åse» praktiserte budskapet om barns rettigheter og ansvar i sin egen familie.
There are four salient facts about the relevance of psychology as a discipline. First, and possibly most importantly, people matter, even if we consider «matter» just in terms of the economic importance of human and social capital and how it is managed.
Karl Halvor Teigen, Professor emeritus, Universitetet i Oslo
KONTAKT: k.h.teigen@psykologi.uio.no
Publisert:
1. september 2005
For hundre år siden, da psykologien var ung i Norden, oppsto det første nordiske fagtidsskrift for psykologisk forskning. Tidsskriftet skulle dekke det økende behov for informasjon om «resultaten af forskning på själslifvets olika områden».
Noen opplever det som en illusjon at de skal kunne «snakke seg bort fra problemene». Hvordan utvikle meningsfylte hjelpetilbud også for disse personene?
