Kjersti Arefjord, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Terje Jøraas
Publisert:
5. april 2009
E-terapi utfordrer våre forestillinger om psykoterapi og har blitt møtt med faglig skepsis. Forfatterne oppfordrer til en mer systematisk utforskning av muligheter og ulemper ved terapeutisk bruk av Internett. Tre klienter forteller om sine erfaringer med terapiformen.
Kjersti Arefjord, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Publisert:
5. april 2009
De fleste studier som omhandler e-terapi, vektlegger e-terapi brukt alene. Denne undersøkelsen har systematisert noen av de første terapeuterfaringene med teknisk sikret e-terapi i kombinasjon med terapi ansikt til ansikt, i norsk psykisk helsevern.
Signe Hjelen Stige, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Institutt for klinisk psykologi, UiB
Publisert:
5. april 2009
Røynslene til samar og kvenar speler ei overraskande lita rolle i arbeidet medå utvikle ei kultursensitiv helseteneste. Kanskje dei dyrkjøpte røynslene deirakan brukast til å betre situasjonen for alle minoritetsgrupper i Noreg.
Sigmund Karterud, MD, PhD, professor i psykiatri, Institutt for mentalisering
KONTAKT: wkarteru@online.no
Nina Arefjord,
Publisert:
5. april 2009
Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter er omstridt. Her beskriver vi et kompetansehevende tiltak ved Stiftelsen Bergensklinikkene. Hovedkonklusjonen er at personlighetsvurderinger både er mulige og nyttige, og bør inngå i standard utredning i rusinstitusjoner.
Geir Høstmark Nielsen, Institutt for klinisk psykologi, UiB
Jon Vøllestad, psykolog ved Solli DPS og førsteamanuensis II ved Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
Elisabeth Schanche, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: Per.Binder@psykp.uib.no
Morten Birkeland Nielsen
Publisert:
5. mars 2009
Psykoterapeutisk arbeid er krevende og skaper bekymringer av ulik art, ikke minst hos nybegynnere i faget. Vi var interessert i å lære mer om art og forekomst av bekymringer blant studenter som står på terskelen til sin første terapiopplæring.
Reflekterende team er en populær veiledningsform i Norge, men vet vi om den bidrar til å gjøre terapeutene dyktigere? Hvordan foregår egentlig denne veiledningen, og kan metodens muligheter utnyttes bedre?
