Du er her

Fagbidrag

Skilsmisse

Delt bosted – hva sier forskningen?

Agnes Andenæs

KONTAKT: agnes.andenas@psykologi.uio.no

Peder Kjøs, psykolog

Odd Arne Tjersland, Professor i psykologi, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

KONTAKT: peder.kjos@psykologi.uio.no

Publisert:

1. mars 2017

Forskningen gir verken grunnlag for å hevde at delt bosted er skadelig for små barn, at delt bosted er best for barn, eller at ordningen virker konfliktreduserende. Da bør de faglige begrunnelsene og de politiske beslutningene preges av mindre skråsikkerhet.

Fra praksis

Asperger syndrom i rettsvesenet

Sissel Berge Helverschou, NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, Oslo universitetssykehus (OUS)

KONTAKT: shelvers@ous-hf.no

Kari Steindal, NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, Oslo universitetssykehus (OUS)

Erik Søndenaa, Kompetansesenter for sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri, Avdeling Brøset, St. Olavs hospital

Kirsten Rasmussen, Kompetansesenter for sikkerhets,- fengsels- og rettspsykiatri, Avdeling Brøset, St. Olavs hospitalPsykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

KONTAKT: mons.bendixen@svt.ntnu.no

Publisert:

1. mars 2017

Det er behov for mer kunnskap om Asperger syndrom blant sakkyndige, politi og rettsvesen.

Fra praksis

Et vitenskapelig skjønn

Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk psykologforening

Robert Rutskij, overlege, Ahus sykehus

Publisert:

1. mars 2017

Veiledere i psykisk helsevern anbefaler klinikere å bruke standardiserte vurderingsformer. Bruken av klinisk skjønn havner i skyggen. Men klinisk skjønn er også en vitenskapelig fremgangsmåte, noe Thomas Bayes underbygde allerede i 1763.

Fra praksis

Terapiforskningen trenger en idiografisk vending

Asle Hoffart, Seniorforsker og Professor II, Modum Bad og Universitetet i Oslo

KONTAKT: asle.hoffart@modum-bad.no

Publisert:

31. januar 2017

Individuelle reanalyser av tidligere publiserte gruppedata styrker den kognitive modellen for panikklidelse med agorafobi, konkluderer Asle Hoffart. Han mener terapiforskningen må fokusere mer på variasjonen hos det enkelte individ.

Vitenskapelig artikkel

Tvangsmedisinering i psykisk helsevern

Marthe Kirkesæther Brun

Tonje Lossius Husum, Psykologspesialist, med doktorgrad om bruk av tvang i psykisk helsevern

KONTAKT: t.l.husum@medisin.uio.no

Reidar Pedersen

KONTAKT: i-stokk@online.no

Publisert:

31. januar 2017

Det finnes lite kunnskap om virkninger og opplevelser av tvangsmedisinering i psykisk helsevern. Denne studien er et første skritt i å kartlegge konsekvensene av medisinering ved tvang.

Fagessay

PP-tjenesten – en merkevare

Rolf Fasting, professor i spesialpedagogikk

KONTAKT: rolf.fasting@hioa.no

Publisert:

31. januar 2017

Strategisk merkevarebygging kan gjøre PP-tjenesten til en etterspurt aktør ved kompetanse- og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler.

Fri assosiasjon

Botens sakrament

Ragnhild B. Lygre, psykologspesialist

Publisert:

31. januar 2017

Teksten byggjer på eigne opplevingar, men er utløyst etter lesing av tilståingar frå andre terapeutar på appen Whisper, der brukarar kan poste løyndommane sine anonymt.

Fra praksis

Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep?

Iris M. Steine

KONTAKT: iris.steine@uib.no

Dagfinn Winje

Inger Hilde Nordhus, professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og professor II, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

KONTAKT: Elisabeth.Flo@uib.no

Anne Marita Milde, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen

KONTAKT: ashild.fuglestad@bergen.kommune.no

Bjørn Bjorvatn

Janne Grønli

KONTAKT: staale.pallesen@uib.no

Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen

KONTAKT: staale.pallesen@psysp.uib.no

Publisert:

31. januar 2017

I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.

Vitenskapelig artikkel

Aldersstereotyper

Hege H. Bye, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen

KONTAKT: hege.bye@uib.no

Publisert:

3. januar 2017

Utover diskriminering fra andre kan stereotyper være skadelige når forestillingene internaliseres i selvet. Artikkelen gir en oversikt over nyere forskning på konsekvenser av aldersstereotyper for eldres helse, velvære og prestasjoner.

Fagessay

Eldres søvnproblemer

Elisabeth Flo

Inger Hilde Nordhus, professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen, og professor II, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo

KONTAKT: Elisabeth.Flo@uib.no

Publisert:

3. januar 2017

Hva kan vi, og hva trenger vi å vite om søvnfysiologi og kartlegging for å kunne tilby psykologbehandling av søvnproblemer hos eldre?

Du er her

Fagbidrag

Delt bosted – hva sier forskningen?

Asperger syndrom i rettsvesenet

Et vitenskapelig skjønn

Terapiforskningen trenger en idiografisk vending

Tvangsmedisinering i psykisk helsevern

PP-tjenesten – en merkevare

Botens sakrament

Hvorfor tar det så lang tid å fortelle om seksuelle overgrep?

Aldersstereotyper

Eldres søvnproblemer

Sider

Tidsskrift for Norsk psykologforening

sjefredaktør

Katharine Cecilia Williams

Utgiver

Norsk psykologforening

Postadresse

Besøksadresse

Telefon

Ellers på nett

Tips og tekster

Annonser og abonnement

Unni Sandland