Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTAKT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Ruth Toverud
Publisert:
5. september 2009
Psykoterapeuter som jobber med barn, ser ut til å posisjonere seg ut fra to forståelsesformer som vi har kalt gjensidighetsdiskursen og observasjonsdiskursen. Sammen kan de sies å fange en kontrastfylt spennvidde av oppgaver og tenkning knyttet til oppstart av barneterapi.
En stor gruppe spedbarn og småbarn viser ikke symptomer som tilfredsstiller kriteriene for diagnose på akse 1 i diagnosesystemet DC: 0–3. Hvorfor er da disse barna havnet i barne- og ungdomspsykiatrien, og hva kjennetegner dem?
Jarle Eid, Sjøkrigsskolen og Universitetet i Bergen
Bjørn Helge Johnsen, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen
Jon Christian Laberg
Paul T. Bartone, National Defence University, Washington DC, USA
Publisert:
5. september 2009
Den nye norske versjonen av «hardiness»-skalaen fremstår som et interessant mål på menneskers robusthet i møte med krevende situasjoner og livshendelser.
Espen Idås, spesialister i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Eystein Victor Våpenstad, førsteamanuensis, VID Vitenskapelige Høgskole, Oslo og avtalespesialist i klinisk psykologi, Helse Sør-Øst
KONTAKT: dr.evv@vapenstad.no
Publisert:
5. september 2009
Antallet pasienter diagnostisert og medisinert for ADHD øker med rekordfart. Nevrovitenskapsmannen Jaak Panksepp advarte mot denne utviklingen for over ti år siden. Han beskrev det som en tragedie i emning. Befinner vi oss midt i tragedien, eller har vi funnet den rette ADHD-formelen?
Reidulf G. Watten, Professor i psykologi, Høgskolen i Lillehammer
Publisert:
5. august 2009
Mellommenneskelig og terapeutisk samspill vil trolig i mange tilfeller ha økte sjanser for å lykkes om grunnleggende behov for mening ivaretas. Dette krever økt forståelse av, og satsing på, klienters eksistensielle behov. Artikkelen introduserer Modell for mening og sammenheng som en skjematisk illustrasjon av forutsetningene for at meningsbærende tilstander kan oppstå.
Selv om de fleste greier seg bra etter alvorlige rasulykker, sliter de som ikke kan returnere til sin bolig. Tidlig screening kan sikre dem som trenger det, adekvat psykososial oppfølging.
Hvordan opplever egentlig katastroferammede hjelpen de får? Hjelp fra psykologer er et spesielt uttrykt ønske hos denne gruppa, men mye tyder på at forventningene stilles urealistisk høyt.
