Steinar Bøyum, Institutt for pedagogikk, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen
Simon Øverland, Institutt for samfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen & Avdeling for samfunn og psykisk helse, Folkehelseinstituttet
KONTAKT: steinar.boyum@psyip.uib.no
Publisert:
5. september 2014
Betyr historisk og kulturell variasjon i psykiske lidingar at diagnosar er relative?
Ole Jacob Madsen, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
Publisert:
5. september 2014
Sant–falskt-dikotomien er lite egnet for å forstå kompleksiteten til fenomener som psykiatriske diagnoser. Ian Hackings teori om mentale lidelsers sosiale dynamikk kan utstyre psykologer med et «tykkere» fortolkningsapparat.
Rasmus Birk, Institut for Kommunikation, Aalborg Universitet
KONTAKT: svendb@hum.aau.dk
Publisert:
5. september 2014
Hvad fortaller det os om den tid vi lever i, at vi i stigende grad anvender psykiatriske diagnoser til at forsta menneskelig lidelse, afvigelse og excentricitet?
Olaug S. Lian, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
KONTAKT: olaug.lian@uit.no
Publisert:
5. september 2014
Stadig flere menneskelige karaktertrekk omdefineres til medisinske diagnoser, noe også DSM-5 kan bidra til. Vi trenger derfor forskningsfelt som «diagnosenes sosiologi», som tilbyr et utenfrablikk og åpner for en debatt om utviklingen.
Erling Inge Kvig, Nordlandssykehuset HF, Psykisk helse og rusklinikken, Enhet for nysyke med psykoseUniversitetet i Tromsø
Steinar Nilssen, Helgelandssykehuset, Psykiatrisk senter, Mo i Rana
KONTAKT: eik@nlsh.no
Publisert:
5. september 2014
Disiplinen psykopatologi har blitt skadelidende ved innføringen av operasjonelle diagnosesystemer. En fenomenologisk tilnærming til psykose kan gjøre tilstanden mer forståelig for klinikere og rettsapparatet.
Daniel Bergheim Botnmark, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
Svein Sigurd Kvalnes, Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø
Frode Svartdal, Institutt for psykologi, Universitetet i TromsøKontakt frode.svartdal@uit.no
Publisert:
5. august 2014
Vanemessig utsettelsesatferd – prokrastinering – er et problem som berører mange. For noen er utsettelse en litt plagsom uvane, andre opplever mer dyptgripende konsekvenser som gjør at problemet kan ses som en lidelse.
