Som psykolog i barnvernfeltet faller jeg utenfor den tradisjonelle helsearbeiderrollen. Men psykologkompetansen er både relevant og nyttig i møte med barn, ungdom og deres familier.
En omfattende undersøkelse av polikliniske pasienter viser at de som har høy utdannelse, inntekt av eget arbeid og som ikke trenger trygdeytelser, har størst sjanse til å få det beste og rimeligste behandlingstilbudet. Er det en slik profesjon vi vil være?
Vi kan som leger og psykologer vurdere om personen er i stand til å ta avgjørelser om eget liv. Men vi kan ikke sette oss til doms over pasientenes avgjørelser om sitt eget liv eller sin egen død.
Den fremtidige utfordringen ligger ikke i å forlenge menneskelivet for enhver pris. Dette reiser vanskelige og ømtålige spørsmål som går ut over debatten om aktiv dødshjelp.
Siri Erika Gullestad, PhD, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: s.e.gullestad@psykologi.uio.no
Publisert:
5. februar 2010
Å utvikle studentenes evne til kritisk refleksjon er et overordnet mål i all vår undervisning. Men grunnlagsdebatt og refleksjon forutsetter deltakelse både blant lærere og studenter.
I jobben min møter jeg mennesker med langvarige smerter. Jeg erfarer at vi psykologer kan hjelpe alvorlig syke til å få mest mulig livskvalitet, respekt og verdi. Med god hjelp ønsker de fleste å leve litt lenger.
