Mellomørebetennelse i tidlig barndom fører i våre dager sjelden til alvorlige fysiske komplikasjoner. Likevel kan gjentatte betennelser i sårbare faser for tilknytning og psykososial utvikling tenkes å forringe kvaliteten på det tidlige samspillet og i sjeldne tilfeller også bidra inn i et utviklingstraumatiserende forløp.
Utviklingstraumeperspektivet handler mer om å kompensere for barnets tapte erfaringer enn å «reparere skader». Da blir omsorgssystemet den viktigste arenaen for endring. Som hjelpere må vi yte regulerende omsorg.
Nils Eide-Midtsand, Avdeling for barn og ungers psykiske helse, Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
KONTAKT: nmidtssa@gmail.com
Publisert:
5. oktober 2017
Å gå en tur i parken, se film eller spise sammen er aktiviteter som i beste fall har blitt sett på som utgangspunkt for terapi. Ifølge den polyvagale teorien kan slike aktiviteter også utgjøre selve terapien.
Anne Marita Milde, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen
KONTAKT: ashild.fuglestad@bergen.kommune.no
Publisert:
5. oktober 2017
Moderne nevrovitenskap har gitt verdifull innsikt i nevrobiologiske prosesser som er involvert i etablering av traumatiske minner. Bedre kunnskap om disse prosessene kan øke forståelsen for hva som virker og ikke virker i terapi.
Heine Steinkopf, Familiekontoret i Vest-Agder, avd. Kristiansand
KONTAKT: heine.steinkopf@bufetat.no
Mari Kjølseth Bræin
KONTAKT: mari.brain@rvtsost.no
Dag Ø. Nordanger
KONTAKT: dag.nordanger@uni.no
Publisert:
5. oktober 2017
Kartlegging av hjernefunksjoner og utviklingshistorikk kan være mer hensiktsmessig for behandlingsplanlegging enn tradisjonelle psykiatriske diagnoser.
Dag Øystein Nordanger, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Uni Research HelseRessurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS) – Region vest
Hanne Cecilie Braarud
KONTAKT: hanne.braarud@uni.no
Publisert:
2. juli 2014
Utviklingstraumer kan forstås som vedvarende eksponering for traumatisk stress kombinert med sviktende andre-regulering av affekt. For dem som arbeider med utviklingstraumatiserte barn og unge, tilfører modellen «toleransevinduet» både forståelse og handlingsrom.
