Tor Erik Nysæter, Seksjon for Ø-hjelp, Psykiatrisk sykehusavdeling, Sørlandet sykehus, Arendal
KONTAKT: tor.erik.nysater@sshf.no
Publisert:
7. juni 2017
Denne litteraturgjennomgangen indikerer at det foreligger liten risiko for at pasienter med psykose vil bli dårligere av terapi der mindfulness inngår som en komponent i behandlingen.
Linn-Heidi Lunde, Det psykologiske fakultetet, Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus
KONTAKT: Linn-heidi.Lunde@uib.no
Publisert:
5. februar 2014
Eldre med psykiske lidelser kan ha god effekt av terapi, men som gruppe er de storforbrukere av psykofarmaka og underrepresentert innenfor psykologiske helsetjenester. Undersøkelsen tyder på at få eldre med en behandlingstrengende psykisk lidelse henvises til psykoterapi.
Jon Sletvold, psykologspesialist i privatpraksis, veileder og læreanalytiker ved Norsk Karakteranalytisk Institutt
KONTAKT: j-sle@online.no
Publisert:
6. august 2013
Med fokus på form, stil og «hvordan» kan terapeutens aktivitet oppfattes som umiddelbare reaksjoner på pasientens emosjonelle kommunikasjon heller enn som intervensjoner.
Roger Sandvik Hansen, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjon
Jonas Fuglestved Bakkevig, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonLovisenberg DPS
Bernt Langvasbråten, Drammen DPS–Thorsberg døgnseksjonBUP Asker
Ole André Solbakken
Publisert:
6. august 2013
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) retter seg mot å hjelpe pasienten til optimal tilgang på konfliktfylte følelser gjennom systematisk fokus på opplevelsen av disse følelsene, fortløpende utfordring av forsvar og regulering av angst.
Jan Reidar Stiegler, Institutt for emosjonsfokusert terapi
KONTAKT: stiegler@ipr.no
Publisert:
6. august 2013
I emosjonsfokusert terapi er målet å hjelpe pasienter til å benytte sine emosjonelle ressurser for å orientere seg i verden. Opplæringen i metoden innebærer også at terapeuten trenger å bli inngående kjent med egne emosjoner.
Nina Strand, journalist i Tidsskrift for Norsk psykologforening
Unni Tobiassen Lie
Publisert:
6. august 2013
Å unngå vanskelige følelser i terapien gjør at pasienten liker terapeuten, men pasienten blir ikke bedre av den grunn, fant Pål Ulvenes. Hans forskning på båndet mellom pasient og terapeut vekker internasjonal oppsikt.
Jon Sletvold, psykologspesialist i privatpraksis, veileder og læreanalytiker ved Norsk Karakteranalytisk Institutt
KONTAKT: j-sle@online.no
Publisert:
5. januar 2010
«Jeg er i godt humør igjen,» skriver Wilhelm Reich til sin kjæreste Elsa Lindberg 6. mars 1935 etter en seminarkveld der Harald Schjelderup hadde lagt frem «en fremragende rapport om et karakteranalytisk kasus».
En dypt empatisk terapeut har stor tilgang til egne følelser og kroppslige opplevelser, og kan få kunnskap om pasientens følelsestilstand direkte. Gjennom dyp empati kan pasienten føle seg raskt og presist forstått.
