Bjørn Rishovd Rund, professor emeritus, UiO, psykologspesialist
Publisert:
8. juni 2023
Schizofreni er den psykiske lidelsen som koster samfunnet mest. Det bør få konsekvenser for hvordan vi prioriterer ressurser til forskning, forebygging og behandling, skriver psykologiprofessor Bjørn Rishovd Rund.
Jørgen G. Bramness, Avdeling for rusmidler og tobakk, Folkehelseinstituttet, Oslo; Institutt for klinisk medisin, UiT – Norges arktiske universitet, Tromsø
KONTAKT: jobr@fhi.no
Eline Borger Rognli, Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk), Oslo Universitetssykehus
Publisert:
1. desember 2022
Diskusjonen om cannabis som en risikofaktor for schizofreni er langvarig, sammensatt og pågår fortsatt. Her er en oppsummering.
Fagfolk frykter følgene når ordningen med individuell jobbstøtte (IPS) reorganiseres, og arbeid ikke lenger skal være en integrert del av helsehjelpen til mennesker med psykose.
Cato Grønnerød, Ungdomspsykiatrisk seksjon, Sykehuset Østfold HF, og Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
KONTAKT: catogro@psykologi.uio.no
Jan Josef Mikaelsson, Spesialisert poliklinikk, Diakonhjemmet sykehus HF
Ole Jørgen Hommeren, Tidl. Psykiatrisk avdeling, Sykehuset Østfold HF
Publisert:
1. desember 2021
Strukturerte vurderinger øker treffsikkerheten i kliniske avgjørelser. HoNOS er et enkelt verktøy som kan bidra til kvalitetssikring i daglig klinisk drift, men implementeringen innebærer et organisatorisk endringsarbeid som krever god planlegging og aktiv støtte fra ledelsen.
Øystein Helmikstøl, journalist i Psykologtidsskriftet
Publisert:
3. februar 2020
Tilbudet til mennesker med schizofrenilidelse må bli bedre, mener Rådet for psykisk helse. Sammenslutningen av 30 medlemsorganisasjoner mener personer med psykisk uhelse og psykiske lidelser ofte blir diskriminert.
Harald Bækkelund, forsker II, psykologspesialist, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Modum Bad
Publisert:
5. mars 2015
Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får tilpasset behandling. Denne artikkelen gir klinikere en beskrivelse av viktige likheter og forskjeller mellom tilstandene.
Else-Marie Løberg, Forskningsavdelingen og Avdeling for Tidlig Psykose, Divisjon Psykisk Helse, Haukeland Universitetssykehus og Psykologisk Fakultet, UiB
Publisert:
5. juni 2012
Tiden fra en ungdom debuterer med en psykoselidelse til den blir oppdaget og behandlet, er i mange tilfeller over to år. Dette er tankevekkende når man vet at det for ungdom er særlig ødeleggende å gå lenge med en ubehandlet psykose.
Psykoselidelser har tradisjonelt vært forklart med biologiske og genetiske faktorer, men i senere tid har fokus på psykosers etiologi blitt flyttet mot miljømessige faktorer. Det er i den forbindelse sett en sterkere relasjon enn tidligere antatt mellom barndomstraumer og utvikling av psykotiske symptomer.
Tilbakemeldinger fra brukere av psykiske helsetjenester bidrar til å klargjøre hva som er virksom hjelp – kort og godt hva fagfolk og hjelpesystem bør gjøre mer av og hva vi bør slutte med.
