Ungdommer som hadde vært rammet av Utøya-terroren ga meg en uvurderlig leksjon i hvor raskt og effektivt eksponering kan fungere, om man tør å slippe bremsen.
Eksponeringsbaserte tilnærminger har den beste dokumentasjonen i traumebehandling. Men i noen tilfeller er eksponering ikke tilrådelig. Hvilke kriterier bør gjelde for å hjelpe pasienter til å konfrontere traumer?
