Janusord

Romernes gud Janus hadde ansikt både foran og bak på hodet og så samtidig tilbake på gamleåret og framover mot det nye, derav januar. Ideen til dette stykket kom av ordet barnesakkyndighet. Et mulig janusord, barn kan da ha sakkyndighet.

I norrønt kunne fá (få) bety å få og å gi. Et forterpet eksempel er at forfordele betyr å gi for lite og å gi for mye. Her har vanlig bruk, usus, grepet inn; nå brukes det nesten bare om å gi for lite. Suboptimalisere kan brukes positivt om å dele et problem opp i mer håndterlige deler, men brukes oftere om å rote seg bort så en mister oversikten. Et motstykke er noe som svarer til noe annet, et sidestykke, men også en motsetning, kontrast. Å die er å få melk eller å gi melk. En uttelling er en utgift eller en positiv virkning. Karantene kan være et forbud eller en beskyttelse. Ord som lære og låne blir om nødvendig gjort entydige med et adverbial eller et objekt, lære bort / lære engelsk, låne ut / låne penger.

Endrede tilstander kan skape nye janusord. Når ørnen er en fredet fugl, er ørnerov kanskje ikke at den røver et spedbarn, men at fuglen selv blir røvet. På den annen side kan frekvens gripe inn og gjøre ordet entydig: De fleste stusser hvis de en sjelden gang ser at politivold har gått ut over politiet.

Skal vi være enige om å gjøre ordet barnesakkyndighet entydig ved bare å la det bety ’sakkyndighet om barn’, til forskjell fra ’barns sakkyndighet’?

Dag Gundersen, ordbokredaktør og professor i nordisk språkvitenskap