Det holder på å lage seg et skriftlig allmennspråk innenfor fagspråket, på siden av og forskjellig fra det vi alle bruker når vi snakker om været og hvordan vi har det. En sier «bruke», men skriver «anvende» og «benytte».
Hvorfor er dette begrepet problematisk? Fordi det er ofrene som er hvite, ikke handelen selv.
Det heter et skåret smørbrød, og hvis det er to, så er de skårne.
I en artikkel i et nær beslektet tidsskrift drøftes sammenhengen mellom tanke og handling.
«Det er liksom litt mer sånn romantisk med seilbåt ?». Hvorfor uttrykker vi oss slik?
Heter det nærme eller nær? Potensial eller potensiale?
Setningen «Dette vet jeg ikke om går an» kalles en setningsknute.
For det første er klisjeen kjedelig. For det andre gir den ikke mer enn et enklere uttrykk.