Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Gjennom klinisk og systemrettet arbeid kan psykologer bidra til økt aksept for at det skal være lov til å elske den man vil.
Jobbfokusert psykologisk behandling for sykmeldte pasienter med depresjon og angstlidelser kan styrke funksjon og arbeidsdeltakelse.
Skam er et dårlig utgangspunkt for å leve godt med sykdom. Kanskje det aller dårligste.
Bak en vellykket fasade kan det gjemme seg selvkritikk og en følelse av å være fullstendig verdiløs.
Psykoanalytisk tenkning tilfører håp der håpløshet rår, og gir forståelse der mening ikke finnes.
Gruppeterapi kan være særlig gunstig for ungdom med psykiske vansker. Terapien gir de unge en følelse av tilhørighet til jevnaldrende, og de forstår seg selv og andre bedre. Men det finnes få gruppeterapeutiske tilbud rettet inn mot ungdom her til lands.
Mangfoldet i traumeerfaringene til barn i BUP gjør at klinikeren trenger fleksible metoder som kan tilpasses den unges opplevelser. Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er én slik metode.
I gjennomsnitt går det mer enn 17 år fra et barn opplever et seksuelt overgrep til vedkommende forteller noen om dette. Den lange latenstiden skyldes ofte frykt, skyldfølelse, distansering og manglende begrepsapparat.
Skammen har en sentral betydning i våre relasjoner. Det vi gjør med skamfølelsen, vil alltid bevege oss bort fra, eller nærmere, andre mennesker og oss selv.
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet. Gjennom brukeransatte og bruker spør bruker-metoden ønsker vi at pasienten sikres en aktiv medvirkning i utformingen av tilbudet vi gir.
Mange av barna vi møter i behandling, har enten selv opplevd vold eller sett en forelder utsettes for vold. Men voldstematikken berøres sjelden av henviserne. Hva hindrer at vold mot barn oppdages i psykisk helsevern, og hvordan kan vi få disse voldshistoriene frem?
Som en «ubuden gjest» kommer spiseforstyrrelsen: først legger den beslag på den som blir rammet, deretter invaderer den hele familien. Multifamilieterapi er mye brukt for barn og ungdom, men er ikke tidligere beskrevet for voksne pasienter med spiseforstyrrelser.
Fortsatt møter homofile klienter behandlere som mangler kunnskaper og en bevisst holdning til hvordan seksuell legning virker inn på psykisk helse.
Personer med både alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelmisbruk er ofte vanskelig tilgjengelig for hjelpeapparatet. Hvordan utvikle arbeidsformer som kan gi denne gruppen et reelt tilbud om behandling innen psykisk helsevern?
Et gruppetilbud for personer med angst kombinerer en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming med elementer fra systemisk, narrativ og løsningsorientert terapi. Målet er å mobilisere klientens egen endringskraft.
Dagbehandling har sin berettigelse for barn med så store atferdsvansker at andre former for tiltak ikke er tilstrekkelig. Familiens løsninger og ressurser er viktige. Derfor kombineres miljøterapi med en familieterapeutisk tilnærming.
Kjernen i taleangst er frykten for å bli negativt vurdert av andre, skamfølelse over tanken på å ha dummet seg ut og tristhet over forspilte muligheter. Ta ordet-kurset handler om å tåle andres blikk på seg selv og om å frigjøre seg fra egen selvusikkerhet.
Å miste en pasient i selvmord er noe av det vanskeligste en behandler kan erfare. Jeg vil drøfte vanlige reaksjoner hos behandlere, og hvordan en kan ivaretas etter den tragiske hendelsen. Her vil jeg trekke inn egne erfaringer.
I stadig større grad trekkes barn og unge inn i væpnede konflikter. De blir ofre for vold, og utnyttes som soldater. Artikkelen beskriver en gruppeterapeutisk prosess med ungdommer fra krigsherjede Angola.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)