Statistisk er det mer psykiske helseproblemer blant de med lav inntekt og lav utdannelse. Da må vi kunne diskutere at avtalespesialistenes klienter ser ut til å ha en bedre sosioøkonomisk bakgrunn enn i det psykiske behandlingsapparatet ellers.

Er vi i ferd med å få en situasjon der kun bedrestilte unge kvinner blir psykologer? Freud kom ikke fra noe akademisk hjem, og ville kanskje ikke fått plass på dagens profesjonsstudium.

Vi bør ikke avvise at aktiv dødshjelp kan være en løsning i spesielle situasjoner. Kanskje har psykologer bedre forutsetninger enn leger for å vurdere motiv, autonomi og vurderingsevne hos en alvorlig syk?

Som fagpersoner har vi ukritisk sagt at vi skal hjelpe alle. Men hvis vi i spesialisthelsetjenesten ikke er klar på hvem vi skal og ikke skal hjelpe, er jeg redd kvaliteten på våre tjenester forringes.