Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Behandling med den hallusinogene drikken ayahuasca kan være forløsende, men er meningsløst uten hardt egenarbeid, mener den kanadiske legen Gabor Maté.
For Peter Fonagy er terapi sosial læring. Den viktigste læringen skjer imidlertid utenfor terapiværelset, mener den britisk-ungarske professoren.
Kommunepsykologene skal nå arbeide system- og samfunnsrettet i tillegg til helsefremmende og forebyggende. Men dette har ikke norske psykologer peiling på, mener professor i helsepsykologi Arne Holte.
Langvarig bruk av psykofarmaka har svært negative konsekvenser for mennesker med psykiske lidelser. Det hevder forfatteren av boka En psykiatrisk epidemi, Robert Whitaker. Tre norske fagfolk møtte ham til intervju da han nylig besøkte Oslo.
Audhild Sinnes dumpet borti begrepet frigjøringspsykologi ved en tilfeldighet. Hennes fagartikkel om temaet er kåret til fjorårets beste i Psykologtidsskriftet.
Otto Kernberg, internasjonal ekspert på alvorlige narsissistiske forstyrrelser, viser til behandling med god effekt. Men han tviler selv på om han kunne kurere Breivik.
– Samspillet med og relasjonen til terapeuten må på en tydelig måte være mer godartet enn relasjoner pasienten har erfart tidligere. Slike terapierfaringer kan en ta med seg, og de kan gjøre at en møter verden på nye og mer fleksible måter.
– Det mollstemte er en naturlig side ved livet. Emosjonell modenhet innebærer evne til å romme smerte og sorg. Terapien skal åpne opp, slik at det som har vært vondt og truende, kommer med i selvbildet igjen.
Ellen Hartmann (t.v.) og Siri Gullestad er begge professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, og identifiserer seg med den psykodynamiske tradisjonen. De forteller om et perspektiv i endring – inspirert av forskning og nytenkning.
Kliniske arbeidspsykologer bidrar til å fremme arbeidsdeltakelse og forhindre onde sirkler som kan opprettholde og forverre psykiske helseplager.
Vi har spurt Steinar Sunde, kursholder og psykologspesialist ved familievernkontoret i Molde, om litteratur og lesevaner.
Han er en ekte Oslo-gutt, men som psykologiprofessor og helseaktør har han satt spor over hele landet. Med en energi som gir assosiasjoner til naturkrefter har han i fire tiår gjøvet løs på den norske folkehelsa.
Ho kjem frå gard, og liker å finne praktiske løysingar. No har Solfrid Raknes utvikla eit verktøy som hjelper barn og ungdom med å kvitte seg med sinte, raude tankar og finne dei grøne.
Musikeren St. Thomas slet i årevis med psykiske problemer. Da han døde 31 år gammel, hadde han fått til sammen 52 brev med avslag fra psykologer i Oslo. Gjennom et minnefond ønsker foreldrene å bidra til et bedre helsetilbud for barn og unge.
Vi kan kalle henne Kari. Hun er datter av en tysk soldat. Skam har fulgt henne hele livet, derfor vil hun være anonym i dette intervjuet. Med stort mot forteller hun om hvordan bakgrunnen bestandig har preget henne.
Det må nesten være lov til å spørre Dagfinn Sørensen om han har sex på hjernen. Dagene hans er i alle fall fylte av folks seksuelle frustrasjoner, av manglende lyst og tenning, av sædavganger som kommer for tidlig – og av orgasmer som aldri kommer.
William R. McFarlane har stor tro på psykoedukativ opplæring av familien og samfunnet rundt for å kunne hjelpe personer som holder på å utvikle psykoser. Medstudenter og arbeidskolleger er viktige varslere i risikofasen, slik at behandlingen kan starte tidlig.
– Vi har kunnskaper og metoder for det gode liv. Kanskje dere i Norge har en unik mulighet til å skape et forbilledlig samfunn for oss andre, sier en av verdens mest kjente psykologer. Han trekker paralleller til dannelsen av renessansebyen Firenze.
– Psykologene må få en større samfunnsmessig betydning, sier Psykologforeningens ledende kvinner An-Magritt Aanonsen og Tove Beate Pedersen. – De må inn i planlegging og forvaltning. Nå vil vi sette inn større krefter for å komme nærmere det målet.
Angst og depresjon kan en gang i tiden ha hatt betydning for menneskets overlevelse og tilpasning. – Personer med depresjon behandler seg selv på en kritisk og negativ måte. De må få hjelp til å finne den varme, støttende stemmen inni seg, sier Paul Gilbert.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)