Audhild Sinnes dumpet borti begrepet frigjøringspsykologi ved en tilfeldighet. Hennes fagartikkel om temaet er kåret til fjorårets beste i Psykologtidsskriftet.

– Samspillet med og relasjonen til terapeuten må på en tydelig måte være mer godartet enn relasjoner pasienten har erfart tidligere. Slike terapierfaringer kan en ta med seg, og de kan gjøre at en møter verden på nye og mer fleksible måter.

Ellen Hartmann (t.v.) og Siri Gullestad er begge professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo, og identifiserer seg med den psykodynamiske tradisjonen. De forteller om et perspektiv i endring – inspirert av forskning og nytenkning.

Vi har spurt Steinar Sunde, kursholder og psykologspesialist ved familievernkontoret i Molde, om litteratur og lesevaner.

Ho kjem frå gard, og liker å finne praktiske løysingar. No har Solfrid Raknes utvikla eit verktøy som hjelper barn og ungdom med å kvitte seg med sinte, raude tankar og finne dei grøne.

Vi kan kalle henne Kari. Hun er datter av en tysk soldat. Skam har fulgt henne hele livet, derfor vil hun være anonym i dette intervjuet. Med stort mot forteller hun om hvordan bakgrunnen bestandig har preget henne.

William R. McFarlane har stor tro på psykoedukativ opplæring av familien og samfunnet rundt for å kunne hjelpe personer som holder på å utvikle psykoser. Medstudenter og arbeidskolleger er viktige varslere i risikofasen, slik at behandlingen kan starte tidlig.

– Psykologene må få en større samfunnsmessig betydning, sier Psykologforeningens ledende kvinner An-Magritt Aanonsen og Tove Beate Pedersen. – De må inn i planlegging og forvaltning. Nå vil vi sette inn større krefter for å komme nærmere det målet.