Tidsskrift for Norsk psykologforening
sjefredaktør
Katharine Cecilia Williams
katharine@psykologtidsskriftet.noUtgiver
Norsk psykologforening
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)
Psykoanalysen kan gi ungdommer det nødvendige rommet til å utforske egne genuine livshistorier. Terapiformen blir da et korrektiv til samtidens sykdomsspråk.
I møtet med barn må vi vende selverkjennelsens speil mot oss selv.
Vi trenger å forstå unge jenters psykiske problemer i et kjønnsperspektiv. En nedarvet skyldfølelse preger fremdeles den nye generasjonen kvinner.
Det bekymrer meg om Psykologtidsskriftet lar hensynet til nyanser i den offentlige diskurs vike til fordel for spennende titler eller dramatiske vinklinger.
Dagens barn og unge er invadert. Av foreldre som vil ha nærhet og vellykkede barn, og av målstyrende ansatte i barnehage og skole, ifølge Per Are Løkke.
Altfor nære og sårbare foreldre hemmer ungdommers muligheter for vekst. Kanskje bør vi lytte til psykoanalytikeren Donald Winnicotts råd til foreldrene om å la de unge være i fred og finne sine egne svar.
I dag ser vi en tilnærmet unison enighet om å satse på forebyggende arbeid og rask psykisk helsehjelp. Det er på tide å diskutere hva denne hjelpen innebærer og mulige betenkelige sider.
Søskenaggresjon kan ha ødeleggende virkninger for mental helse hos barn og unge, og bør gis større oppmerksomhet.
Kognitiv adferdterapi er psykologiens svar på medisinens psykofarmaka.
Å holde fast ved det freudianske barnet er i dag viktigere enn noensinne
Økte forventninger til jenter om å være flinke, snille og attraktive bidrar til å skape et sinne som mange stumt og straffende vender innover. Dagens diagnosekultur er med på å usynliggjøre omkostningene med en verden som krever mer og mer lydighet.
Det er et stort problem hvis retningslinjene er utformet på et for tynt grunnlag og ikke tar tilstrekkelig hensyn til sentrale momenter i terapiforskningen.
Frontlinjene er de samme samme som før. Forskeren mener klinikeren mangler respekt for den empiriske kunnskapen, mens klinikeren opplever forskningen som irrelevant for sin praksis.
Behandlerens tro på metoden kan ha avgjørende effekt på utfallet av terapien. Da kan man ikke bare slavisk følge en manual, men må ha et personlig eierforhold til metoden.
Behandlingen som tilbys, handler ofte mer om terapeutens preferanser enn om pasientens vansker. Da kan de kliniske retningslinjene styrke bruken av psykologisk kunnskap i psykisk helsevern.
Behandlingen som tilbys, handler ofte mer om terapeutens preferanser enn om pasientens vansker. Da kan de kliniske retningslinjene styrke bruken av psykologisk kunnskap i psykisk helsevern.
Hva foretrekker pasienten: behandling basert på den enkelte behandlers preferanser, eller et tilbud som legger evidens til grunn?
Menneskets livserfaringer underlegges en ideologi hvor symptombehandling og målstyring råder. De nasjonale retningslinjene er et tidstypisk dokument for dette. Vi ser konturene av den nye terapeutrollen: svært aktiv, strukturerende og inngripende.
Nevropsykolog Peter Arnesens posisjon roper på utviklingspsykologisk informert kunnskap.
ISSN 0332-6470 (print)
ISSN 2703-9528 (web)