Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTAKT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Roger Hagen
Publisert:
5. juni 2010
Studentterapeuter på profesjonsstudiet ved NTNU og Universitetet i Bergen er bekymret for å mangle faglige kunnskaper og for å få negativ tilbakemelding fra veileder og medstudenter. Vår studie tyder på at bekymringene manifesterer seg ulikt i løpet av studieforløpet.
Arbeidsmiljøbelastninger og personkjennetegnet «tvil om egne evner som terapeut» forklarer i stor grad forskjellene i emosjonell utmattelse. Veiledning og sosial støtte har mindre innvirkning.
Denne studien viser en klar sammenheng mellom dialogisk kommunikasjon og kvaliteten på ledergruppens resultater. Vi vil hevde at dialog har en positiv effekt på teameffektivitet utover å redusere konfliktnivået i gruppen, fordi dialog stimulerer utforskning av gruppemedlemmenes ulike synspunkter.
Lars Wichstrøm, Institutt for Psykologi, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet
Publisert:
5. november 2009
Det har i liten grad vært kartlagt hvor mange og hvem som går til psykolog i Norge. Denne landsdekkende undersøkelsen viser at hver syvende person mellom 26 og 32 år har fått hjelp hos psykolog. I slutten av 20-årene har hver sjette kvinne og hver tiende mann vært hos psykolog. En vesentlig andel gikk til privatpraktiserende terapeuter.
Birgit Svendsen, Psykologisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
KONTAKT: birgit.svendsen@svt.ntnu.no
Ruth Toverud
Publisert:
5. september 2009
Psykoterapeuter som jobber med barn, ser ut til å posisjonere seg ut fra to forståelsesformer som vi har kalt gjensidighetsdiskursen og observasjonsdiskursen. Sammen kan de sies å fange en kontrastfylt spennvidde av oppgaver og tenkning knyttet til oppstart av barneterapi.
En stor gruppe spedbarn og småbarn viser ikke symptomer som tilfredsstiller kriteriene for diagnose på akse 1 i diagnosesystemet DC: 0–3. Hvorfor er da disse barna havnet i barne- og ungdomspsykiatrien, og hva kjennetegner dem?
Selv om de fleste greier seg bra etter alvorlige rasulykker, sliter de som ikke kan returnere til sin bolig. Tidlig screening kan sikre dem som trenger det, adekvat psykososial oppfølging.
Det nye diagnosesystemet «Diagnostic Classification of Mental Health and Developmental Disorders of Infancy and Early Childhood (DC: 0–3)» gir psykologer og andre fagfolk et verktøy til å hjelpe sped- og småbarn i risikosonen for emosjonelle forstyrrelser.
Tore C. Stiles, Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital.Psykologisk institutt, NTNU
KONTAKT: egil.a.fors@ntnu.no
Patrick A. Vogell
Publisert:
5. juli 2009
En god terapeutisk allianse er nødvendig og viktig i psykologisk behandling. Dens kausale eller kurative effekt kan imidlertid variere som en funksjon av pasientens diagnose.
Den norske versjonen av Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI) har vært tilgjengelig for norske psykologer siden 2007. Denne studien undersøkte hvor godt samsvar det er mellom WASI og WAIS-III i et blandet klinisk utvalg. De to testene gir tilnærmet identisk Total IQ, men WASI gir lavere Verbal IQ og høyere Utførings IQ enn WAIS-III.
