Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Publisert:
5. august 2012
Offentlig finansiert farmakologisk behandling er i dag mye mer tilgjengelig enn psykologisk behandling for de samme lidelsene. Det er ikke gode faglige argumenter for et slikt fravær av valgfrihet.
Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo
Publisert:
5. juli 2012
I nær fremtid vil samfunnet forvente at psykologer har kompetanse på forebyggende tiltak som bedrer den psykiske helsen i befolkningen som et hele – ikke bare hos enkeltindivider. Særlig gjelder dette kommunepsykologer og spesialister i samfunnspsykologi.
Arnstein Mykletun, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Miriam Evensen
Katrin Hagen
Kjell Vaage, Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Bergen
Publisert:
5. juni 2012
Kvinner i Norge har omtrent 60 prosent høyere sykefravær enn menn. Kjønnsforskjellen har økt parallelt med kvinners inntog på arbeidsmarkedet, og denne utviklingen har pågått i mer enn 30 år.
Det er godt dokumentert at barn ikke øker lykkefølelsen blant yngre voksne. Selv om barn gir mange gleder, så har ansvaret en rekke kostnader – for ekteskapet, karriere og fritid. Men hva med eldre år? Er barn en investering i fremtidig livskvalitet?
Oversettelser av utenlandske instrumenter gjøres ofte lokalt, uten noen kontroll av oversettelsesprosessen. Ved å følge oversettelsesprosedyrene som beskrives, vil man bedre sikre kvaliteten på instrumentene som brukes i klinisk og forskningsrelatert praksis.
Svein Olav Daatland, sosialpsykologNorsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
Publisert:
5. mars 2012
De fleste begynner å føle seg yngre enn de er allerede før de er fylt 30. Fenomenet er universelt. Kanskje ikke så dumt dersom alternativet er å avslutte livsfortellingen sin for tidlig?
Charlotte Reedtz, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), Nord
Monica Martinussen, Avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, Forsvarets Høgskole
Publisert:
7. februar 2012
I Norge satses det på dokumentert virksomme tiltak for barn og unge. Det krever gode screeningmetoder både for å identifisere barn med atferdsvansker og for å evaluere effekten av tiltakene.
Terje Ogden, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Henrik Daae Zachrisson, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Harald Janson, Atferdssenteret, Unirand, Universitetet i Oslo
Publisert:
7. februar 2012
De fleste barn viser fysisk aggressiv atferd i sine første leveår. Men med økende alder slutter de fleste med denne atferden. Longitudinelle utviklingsstudier viser samtidig at en liten gruppe barn fortsetter å være fysisk aggressive oppover i ungdomsalderen. Tidlig intervensjon overfor disse barna alt i førskolealderen kan hindre en vedvarende negativ utvikling.
Tiltak med liten gevinst for den enkelte kan gi stor gevinst for samfunnet som helhet. De store positive effektene av det norske forbudet mot spilleautomater tyder på at myndighetene med fordel oftere kan vurdere intervensjoner på samfunnsnivå.
Voldsutsatte trenger ofte både medisinsk og psykologisk behandling. Men tenk om man heller kunne forebygge den ødeleggende volden? Her presenteres ny norsk forskning som viser at selv små endringer i skjenketider er forbundet med signifikant nedgang i utelivsvolden.
